Første post

4. 3. 2. 1. Og der starter han. Bevegelse som en lamslått lama, aktiv som en sovende hannkatt og tempo som en forvirra snegle. løpet starta for mange år siden. 12 for å være mer nøyaktig. Da kan man godt si at jeg henger litt etter. De første webbaserte dagbøkene kom da. Senere dukka ordet blog opp, som en forkortelse for WebLog. Det har siden den gang blitt lamslått, voldtatt, drukna og utbrukt til tusen. Det er og blir ordet på en dagbok på nettet som ofte er interaktiv for brukere som kan svare eller kommentere på brukerens post. Eller krangle, krige og flamme hvis det er et personlig ønske. Ikke at det er særlig populært. Jeg har tidligere prøvd å holde dagbøker, vel og merke på engelsk og uten noe særlig hell og lykke. Jeg gjør et nytt forsøk på norsk og denne gangen blir det bedre, helt sant. Jeg velger da å holde en dagbok. Blandt annet fordi jeg ikke kan skikkelig php og databasebruk. Noe som forhåpentligvis vil endre seg i løpet av de 20 neste åra eller der omkring. Det er så mangt jeg ønsker å lære meg. Nesten så mye at jeg burde lage en liste og da også eventuelt legge den her en plass.

Internet Explorer er noe herk og jeg virkelig hater dens dårlige forståelse for CSS. IE som den også er kalt, er nettleseren som ligger implementert i Microsofts Windows. Mange tror at den er internet, eller i såfall eneste måte å vise internet på. De tar skammelig feil og det finnes mye bedre alternativer der ute. Opera og Firefox er to konkurende lesere som gjør det veldig mye bedre på alle punkter. Selv bruker jeg Opera. Den er enkel og genial selv om den gjerne virker litt overveldende i starten. Jeg anbefaler absolut at du tar deg noen timer på å lære deg den da den er bortimot ultimat. Mange foretrekker Firefox. Den har da også noen fordeler, men man må laste ned plugins for å få noen av de tilsvarende funksjonene som opera allerede har. Og opera er allerede en mindre leser. Merk også at dette er mine synspunkter.

Nok om det. Jeg må vel gjerne komme med en innrømmelse også. Så, ehm. Vel:

Hei, jeg heter Even, og, ehm, jeg er en blogger.

Noen ord om siden

Edit 7. november 2008. Har rettet opp i “feilinformasjon”.

Store deler av dagen i dag har blitt brukt på å utforske php. Vel og merke ganske enkel php, men jeg er da igang. jeg har laget et arkiv som kan inkludere en post ved hjelp av en dato. Så når du velger tidligere poster på enten menyen til høyre (den forsvant når jeg følte hjemmesiden ble for bloggaktig) eller ved å trykke på overskriften vil du bli tatt til arkivsiden som kun viser den ene posten. Er ganske stolt over at jeg fikk det til.

Ellers er siden noe uferdig. Jeg tenker da gjerne spesielt på designet. Ikke at det er noe galt i enkle design, men jeg kan gjerne gjøre det noe mer oversiktlig, blandt annet ved å samle den litt mer på midten. Dessuten er det litt kjedelig. Designet har blitt endret mange ganger etter dette. Heldigvis bruker jeg CSS til å sette opp siden så det å endre designet krever ikke så mange inngrepene. Det eneste lille hinderet der er som regel Internet Explorer.

Det siste jeg må gjøre er å fylle opp om meg siden relativt fort. Om meg siden har ikke blitt holdt siden jeg følte det var vanskelig å skrive om meg selv. Alt i alt er jo siden ganske tom nå. Siden er ikke tom lenger, men den mangler gjerne fremdeles noe innhold. Jeg har også vurdert å skrive en og annen artikkel, men det blir litt inn i fremtiden.

Døgnrytme

Eller kanskje heller min fullstendige mangel på det. Som bortskjemt student trenger jeg ikke å møte på skolen før klokken 10:15, henholdsvis mandag, tirsdag og torsdag. På onsdagene studerer jeg fra klokken elleve til jeg føler jeg har gjort nok. På fredager og lørdager jobber jeg på posten. Da må jeg opp klokka seks om morningen. Jupp. 06:00. Dere ser kansje problemet her. Så nå, på natt til fredag, satt jeg våken til klokken tre. mest på grunn av at jeg ikke var trøtt, men tiden flyr når man chatter og ser på kommende xboxspill. De som kan litt matte ser at dette resulterte i tre timer søvn før jobb. Jeg trenger vanligvis syv for å være sånn noenlunde opperativ. Utrolig nok gikk det bra hele denne arbeidsdagen, og først da jeg kom hjem knakk jeg sammen under vekten av min egen kropp som ved hjelp av gravitasjonen, sakte men sikkert dro meg nedover og innover på soverommet. Ikke helt sant for jeg holdt ut i noen timer først. Men rundt klokken seks var det stopp. Da hadde jeg vært våken i tolv timer på tre timer søvn. Jeg sovna mommentant og holdt det gående til klokken syv neste dag. Jeg skal ver på jobben til klokken åtte, men om jeg er der syv gjør ikke det noe og det er å foretrekke for begge parter. jeg var mest overrasket over de tretten timene jeg nettopp hadde sovet og atpåtil klart å sove meg forbi vekkerklokka.

Jeg vil finne opp en ny vekkerklokke. Helst i Peter Smart stil hvor senga velter meg ut og kaster ei mugge vann i trynet på meg før jeg kræsjer ned i gulvet og lander på kløpulver som må vaskes av fort som faen ellers vil jeg klø resten av dagen og må da springe ut i dusjen. Da burde jeg vel våkne.

LAN, film og musikk

Siden sist update har PCen min stått parkert hos Aleksander. Vi har et lite LAN som er en sammenkomst for en vennegjeng med datainteresser. Her brytes vi ned av junkfood, brus og å sitte stille foran en pcskjerm konstant. Trackmania Nations og Trackmania Sunrise har vært gjengangere denne gang. Selv foretrekker jeg Sunrise, men siden ikke alle har det og Nations er gratis, har begge blitt spilt. Vi spiller også en god dose Warcraft III: The frozen throne. Men kun for Towerdefensespillene som er brukerlagte spill.

Ellers var jeg innom kinoen i Sandnes i går og så Over the hedge, med engelsk tale så klart. Det er nok bortimot den morsomte 3D-animasjonsfilmen jeg har sett. Men samtidig står Ice age, eller istid som den heter så fint på norsk også ganske så godt mot toppen av lista, begge 2. Ellers elsker jeg humoren og historiefortellingen i hoodwinked. 3D-animasjon er bare så utrolig bra, og jeg får bare skikkelig lyst å begynne med det vær gang jeg ser noe bra i 3D. Jeg er svak.

De som kjenner meg vet at jeg kjøper endel musikk. I går fikk jeg nok en CD i posten: Atlas Plug - 2 days or die. Det er noe av den råeste breakbeaten jeg noensinne har hørt. Sterkt tilknyttet spill som Rallisport Challenge 2 og PGR3 har jeg hørt mye på musikken tidligere, men den har til nå vert uopnåelig. Så man kan trygt si at et smil formet seg om munnen min da pakken lå der og lyste opp hele postkassa. Hvis du liker breakbeat, vil du elske Atlas Plug. Even anbefaler. Hmm, bør lage en seksjon om det.

Flytting og bilproblemer

PCen min står fremdeles hos Aleksander, mye grunnet det at jeg for tiden flytter. Vi, altså familien og jeg, har forflyttet oss nærmere 2 kilometer til et nybygd hus på Skadberg øst. Øst, høres ikke det fancy ut? Så langt har jeg ikke noe imot den forflyttningen, vi er ikke helt på plass enda, men vi nærmer oss. Jeg får ikke eget rom før juletider, eller deromkring, men jeg klager ikke. Jeg bor jo tross alt gratis.

Uhell, eller noe selvforskyldt, har ført til at Volvoen streika. Det er kjedelig når man gjør seg selv så avhengig. Spesielt nå som jeg har flytta og det ikke har begynt å gå buss til den kanten enda. Det blir forhåpentligvis fiksa i morgen. Da må jeg ta en liten tur til vikeså å hente en startmotor. Ellers er det vist en enkel opperasjon å bytte den delen. Ønsk meg lykke.

To dager

Bare to dager. Klarer jeg det? Jeg må vel? Jeg har ikke noe valg.

Han hadde det bak disken. Jeg så det. En fysisk kopi.

Han kunne ikke selge det enda.

Jeg fikk prøve det i det minste. Det ble kansje ikke bedre av den grunn. Nå gleder jeg meg mer enn før. Jeg hadde ikke engang planlagt å kjøpe det, men slik ble det nå bare.

Det hele startet denne rolige onsdags ettermiddagen. Jeg kom relativt tidlig til Aleksander, og med relatvt mener jeg så klart det tidspunktet som for en bra bortskjemt student er tidlig, men er nokså godt utpå dag for de fleste andre. Jeg fullførte Splinter Cell: Double agent på tirsdag å nå satt jeg der med et lite dilemma. Hva skal jeg spille? Mange tenker sikkert nå at jeg bare er en skikkelig uhøflig type som kommer til folk for å bedrive mine egne aktiviteter. Dette har så klart med flyttingen å gjøre. Aleksander har for tiden gitt meg husrom til projektor og lerett. Takk Aleksander. Da er så klart også X-boxen parkert der. Det er på mange måter mer sosialt å spille singleplayer mens man sosialiserer med en annen som sitter med sin egen egenspillerdel, enn å sitte alene i en mørk kjeller for seg selv.

Så det var det vi også i dag gjorde. Aleksander spilte Test Drive Unlimited, mens jeg etter noe betenkning endte opp med Saint’s Row. Jeg har enda endel aktiviteter å fullføre og det er slik at jeg foretrekker å dosere disse over tid. Aleksander hadde et møte i banken angående et lån han ønsket å ta opp. Da han kom tilbake lurte han på hvor ofte jeg spilte Kameo og om jeg i det hele tatt spilte det noe mer. Jeg kom med noen vage unnskyldninger om at jeg kansje ville fullføre engang, men ble raskt overtalt til å bare fullføre det i dag. Det ble med ett noe engasjerende igjen og jeg fullførte den siste delen på to små timer. Det var nesten litt synd for nå var det jo litt gøy igjen, nå som jeg ikke hadde mer av det å spille. Jeg konkluderte med at jeg neppe kom til å spille det noensinne og fant ut at jeg like godt kunne selge det. Jeg hadde også et annet spill liggende som jeg var ferdig med. NFS: Most Wanted. Aleksander og jeg tok oss så en tur ut til EB games på Kvadrat for å se hvilke verdier jeg kunne oppdrive på disse spillene. Den samlede verdien var usle 360 kroner, to spill de glatt selger samlet for over 600 kroner. Jeg ville uansett ikke ha noen glede over dem lengre og bestemte meg for at jeg skulle ta med meg et nytt spill ut. Det var i hvertfall den orginale planen.

Jeg endte opp med et nytt dilemma. NFS: Carbon eller Call of duty 3. Jeg spurte han bak disken hvilket som var best. Han kom med det geniale svaret: “Det er spill i to helt forksjellige sjangre og begge er knallbra”. Det hjalp meg med andre ord ikke mye. Aleksander, observang som han ofte er så et skilt med et tilbud. Lever inn to gamle 360-spill og kjøp Gears of war for en krone. Det kommer, for de som følger med, nå på fredag, den 17. november. Jeg endte med andre ord ikke med å ta med meg et nytt spill, men en liten gul lapp som viser til eierskap av Gears of war. Han hadde det bak disken. Det så jeg. En fysisk kopi. Han kunne ikke selge det enda. Da ville han (EB games) få Microsoft på nakken. Jeg fikk prøve det i det minste. det ble kansje ikke bedre av den grunn. Nå gleder jeg meg. Jeg hadde ikke engang planlagt å kjøpe det, men slik ble det nå bare. Nå må bare en liten dag passere fort.

Gears of war

Ventinga var over. Spillet spilt. Man har en sterk tendens til å sette positive og negative sider ved ting man kjøper. Alt skal liksom kritisk gjennomgås for at man skal kunne gi en bedømmelse av produktet til sine nærmeste. Så hva syns jeg egentlig om Gears of war? Det var, for å si det som Øverli, sjefolainen. Desverre hadde det jo også noen negative sider. For å starte med det enkle; lengden. Her har de bygget opp et helt nydelig og fantastisk miljø. Grafikken er den beste som er å oppdrive på et spill. Hva gjør de? Lager en rett over fem timer spilleopplevelse. Vel og merke på det enkleste nivået. Man kan slite noe mer og gjerne bruke lengre tid på de høyere gradene, men selv her er det måte på hvor mye mer tid man kan bruke. Orginalprisen på et spill er seks ganger den prisen jeg gladelig betaler for en DVD og da forventer jeg minst seks ganger lengde. Er jeg kresen når jeg ønsker et tolv timer langt spill?

Dette spillet er linært. Det må man desverre leve med dersom man ønsker å spille det. Av og til får man valget mellom to veier, men alt i alt er det samme sak hvilken vei man velger. Det er som regel akkurat det samme antallet fiender og banevariasjonen er utrolig liten, noe man lett kan se når man spiller co-op. Historien er helt ok, man redder bare verden denne gangen også og slutten legger opp til oppfølger.

Sett bort i fra disse, fra min side, småtingene er det masse godsaker. Grafikken som jeg nevner tidligere er bare helt nydelig, med lang y. Kuttscenene, eller småfilmene innimellom er bare helt geniale og holder samme stil som spillet. Musikken er filmmatisk og en skikkelig stemningssetter. Ikke noe jeg nødvendigvis ville hørt på mens jeg blander frokostblanding, men det er bare så riktig i settingen. Man kan spille igjennom hele spillet co-op, noe jeg ønsker at flere ville prioritere. Spilling burde ikke assosieres med noe asosialt (Se på han og de stilige ordene). Dette er også et av de få spillene jeg kan huske å ville spille på nytt rett etter rulleteksten. Alt i alt er jeg storfornøyd med den handelen.

Mindre skriving, mer spilling

Casino royale

Aleksander, Aasmund og jeg var på en av våre utflukter i går (les om en tidligere utflukt). Aleksander har i ettertid fjernet den. Vi hadde bestemt oss for å se den nye James Bond filmen så tidlig som mulig. Uansett pris eller sted. Vi var litt sent ute med å skaffe oss biletter. Bare noen timer før forestillingen ble de kjøpt opp av Aasmund. Det ble i Sal 1 i Stavanger Kino. Siste gang jeg skal dit og se film. Lyden er generelt lav i salen og man hører alt for godt lydene folk lager rundt omkring. Noen sitter og snakker og andre graver i godteposer. Ikke at det ikke skjer i andre kinosaler her i landet, men da blir det i det minste overdøvet av filmen. Dessuten er skjermen litt liten, men nok om det.

“My name is Bond, James Bond”. Den nye harde og råe James Bond. Han som nå bestiller Vodka Martini og gir helvette i om den er rista eller rørt. Han er blitt hardere og kaldere, men sjarmen er ikke borte. Det bare oser over av morsomheter og er antageligvis den morsomste James Bond filmen jeg har sett. Men det blir ikke helt Bond i mine øyne. For det første savner jeg en skikkelig inntens, lang og noe overdreven actionsekvens. Så klart det er noen der. For eksempel parkourjakten i begynnelsen av filmen. James Bond jager en bombemaker som er svært spretten igjennom en skyskraper som bygges. Med andre ord en ikketypisk Bondjakt som fungerer svært godt i denne nye filmen. Det er der jeg som ekte fan av Pierce Brosnan som Bond føler meg litt snytt. De har, som gjerne de fleste har fått med seg, byttet til Daniel Craig. Dette er ikke kritikk mot han som Bond. Jeg føler faktisk han passer. Han er kansje litt for mye muskelbunt, men bortsett fra det er han upåklagelig. Det er det at de har lagt om stilen på Bondfilmen for å tilpasse han jeg merker det litt på. Jeg er helt enig i den avgjørelsen, men de kunne jo tatt med det som funka fra Pierce Brosnan filmene. De intense, nerverepirrende actionsekvensene. Det andre som klikker litt for meg er at Bond blir så innvolvert i en kvinne. Dette har jo med historien å gjøre, siden det er en nyinnspilling av en gammel film. Det blir bare litt feil at James Bond lar seg forføre av en kvinne. Det skal være motsatt. Jeg vil uansett påstå det er en film som må sees dersom man liker James Bond. Den ødelegger ikke serien, den bare tilfører mer.

Jeg har den siste tiden vert endel hos Aleksander da X-boxen min er der. Jeg kjøpte Tiger Woods 2007 her om dagen. Har aldri helt forstått den navngivninga. Det er jo fremdeles 2006. Jeg kan med hånda på hjertet lett si at dette er det beste Woods spillet noensinne. Tidligere har de bare småfikset litt her og der, mens de nå har fikset opp en hel del. Grafikken er nydelig og før du uttaler deg og sier noe teit som for eksempel, “Golf er lamt og å spille det på konsoll er lamere”. Prøv det først. Jeg er imot det meste av sporstspill og man må som regel være sportsidiot for å like disse. Det er ikke tilfelle med Tiger Woods. Jeg har faktisk fått lyst til å lære meg sporten siden første gang jeg prøvte et Tiger Woods spill. Tror at det var 2004.

Andre nyheter er vel at Play.com har tilbud på Fabric-plater. Noe som går kraftig utover økonomien.

PS. Prøv dette litt artige Flashspillet som går ut på å holde en ball i luften ved å trykke på den.

Ønsker det nye året velkommen

Juletider kom og gikk. Jeg gikk med post. Det ble på en måte den julen med minst jul i for min del. Tradisjonen er å sløve rundt og gjerne LANe en del med de som orker å dra laptopen sin bort til meg. Men jeg hadde i det minste en produktiv jul. Jeg skapte penger, og fikk til og med noen kroner i julegave. Ikke at jeg hadde så mange fridagene, men de som var ble stort sett brukt til frotsing. Utrolig hvor mange påkrevde måltider det er i løpet av en sånn dag som Juleaften. Frokost, Brunch, Lunch, Grøt (Tradisjon) Middag, En ekstra porsjon for at ikke mat skal gå til spille, desert (riskrem) og ikke glem den obligatoriske småspising under pakkeåpning. Føler meg som en Hobbit. Og som om ikke det var nok skal man jo ha rester før man legger seg.

Jeg ble servert en liten bunke bøker i julegaver og det er vel bare sundt å lese sier de. Nå får jeg endelig mulighet til å pløye meg igjennom Dan Browns Digitale festning, eller Digital Fortress, som den heter på nynorsk (les: engelsk).

Nyttår kom og gikk. Vi var en liten vennegjeng hos Robert og kvelden både kom og gikk ganske fort. Det ble et nytt år i år også. En uke etter dette leide Thomas og Robert et lokale på Byhaugen. De hadde nesten felles bursdag. Var en knallbra kveld. Ligger noen bilder på Marita sin hjemmeside. Jeg er han i oransj T-skjorte. Jeg burde være synlig på noen bilder.

Som noenlunde faste kinogjengere prøver Aasmund, Aleksander og jeg å få med oss en del nye filmer. Den forrige filmen vi så var Pan’s Labyrinth (El Laberinto del Fauno). Nå skal ikke akkurat jeg skryte på meg å være så kultivert at jeg liker disse kritikerroste filmene så altfor godt, men etter å ha hørt Birger Vestmo sin uttalelse måtte vi bare se den. Og man kan absolut si at det var vert det. Filmen er helt fantastisk. Noe grotesk til tider, og gjerne litt voldsom. Jeg er vel heller ikke så vandt med ikke-engelsk-talende filmspråk på kino, så litt tungvindt var det å lese tekst på så stor skjerm. Men jeg fikk både historien med meg, og nyte de vakre bildene. Har du ikke sett den og vis du tåler groteske sekvenser vil jeg absolutt anbefale den.

Gårsdagen gikk til å sette sammen en PC. Aleksander hadde et ønske om at jeg skulle hjelpe han med dette prosjektet. Og prosjekt var det, for han hadde investert i det nyeste og største av deler. Så for å få plass til alt trengte vi en del planlegging. Men det gikk til slutt og vi fikk til og med gang i PCen uten de største komplikasjonene. Ja, jeg har litt dårlig erfaring fra før av. Noe internhumor dukker da også opp. “Jeg skal hilse og si at du er min” var en setning Aleksander leste høyt fra MSN vinduet, da det raskt gikk opp for han hvor feil det ble. Hilsningen var riktig nok til meg, men jeg er ikke akkurat Aleksander sin.

Noen ord om siden 2

Da jeg startet denne siden hadde jeg som et mål å lære meg litt PHP. PHP er et serverside skriptspråk som kan utføre alt i fra små enkle oppgaver fra å inkludere et element som skal være på alle sidene, som f.eks. en navigasjon til mer kompliserte databaseoppgaver. Med min manglende kunnskap til databaser utnytter jeg heller PHP til sitt fulle ved å lette oppgaven min med å oppdatere denne siden. Vanligvis, hvis man kun bruker HTML, må man manuelt føre inn en slik post som dette. Som du kansje har merket er det bare mine tre siste poster som listes på forsiden. I HTML måtte jeg ha fjernet den siste manuelt. Ikke det at det er snakk om en stor belastning i arbeid, men det er lettere dersom dette bare skjer av seg selv. Man må også oppdatere navigasjonen, slik at den stemmer. Her listes de 5 siste postene på min side og hvis man trykker på “+ vis alle…” kommer resten til syne.

Som du kansje forstår, lister ikke jeg dette manuelt, men lar PHP gjøre jobben for meg. Allerede da jeg startet denne siden begynte jeg med å legge postene mine i vær sin egen fil, for så å samle disse i en mappe. Dette gjorde jeg for at mappen skulle fungere som en database, og jeg enkelt skulle kunne hente ut de filene som var av interesse. Dessuten er det et overraskende oversiktlig system. Etter en del prøving å feiling fikk jeg for to dager siden til å liste filene i mappa. Nå, etter enda mer prøving å feiling, fungerer systemet, og alt jeg trenger å gjøre er å laste opp filen på riktig plass, så skjer resten automatisk. Planen min er at jeg skal kunne utvide dette videre, for å kunne oppdatere hjemmesiden igjennom nettleseren, slik at jeg kan oppdatere siden fra hvor som helst så lenge jeg har tilgang til internett. Men det er enda et lite stykke inn i fremtiden. Jeg er faktisk ganske stolt av det jeg har utrettet her så langt.

Denne siden har også vært igjennom noen forandringer designmessig så langt. Jeg fant ut at den tidligere var litt rotete og har nå endt opp med en mye mer minimalistisk stil. Selv finner jeg også siden ganske oversiktlig, i forhold til hva den en gang var.

Det som mangler nå er egentlig mer fyll. Riktignok har jeg flere poster på denne siden enn det jeg stort sett har oppnådd på mine tidligere sider. I menyen til høyre har det dukket opp to nye sider. Arkiv, som lister alle mine tidligere poster (hvis du ønsker å lese igjennom alle kan det være litt tungvindt å bruke navigasjonen) og Dump, som inneholder stoff som ikke fortjener sin egen side, men kansje vil få sin egen side dersom jeg ender opp med å skrive nok om det (I min gode venn Håvards tradisjon. Ja, jeg tenker på Random).

Det siste jeg har gjort er å fjerne den lille seksjonen “om meg” i toppen av navigasjonen. Den var strengt tatt ikke nødvendig og gav et inntrykk om at jeg ønsker å kopiere typiske Blog-elementer.

For intreserte, her er Noen ord om siden.

Data og hverdag

Så de siste dagene har jeg gradvis funnet løsninger som gjør hverdagen lettere. I hvertfall på PC. Om ikke lettere, så ihvertfall stiligere. Jeg instalerte Windows Media Player 11 på nytt her om dagen i håp om at jeg kunne sette opp spillelister som xbox 360 lett kunne spille av. Da dette levde opp til forventningene fant jeg ut at jeg kanskje skulle begynne å bruke WMP som min standard avspiller. Jeg kunne ihvertfall prøve en stund, siden jeg alltid har kritisert men ikke prøvd den ut til sin fulle rett. Det første som har overrasket meg er den oversiktlig måten album blir lagt ut på, som absolutt kommer til sin fulle rett ved hjelp av CD-platenes koverbilder. Se bilde listet til høyre. Det andre jeg liker er måten man lager og organisere spillelister siden det er så lett å finne frem blandt album. Når det kommer til den mer negative siden savner jeg hotkeys. Det ser ikke ut til å eksitere en plug-in for dette en gang. Vel, det kan jeg alltids leve med.

Noe senere ble jeg henvist til et artig program av Aasmund. Topdesk. Det fungerer slik at man enten ved hjelp av en knappe-kombinasjon på tastaturet eller ved å holde mussen i et valgt hjørne, stiller opp alle vinduene man har åpne ved siden av hverandre på en ganske stilig måte. Se bilde listet til høyre. Det går overraskende flytende.

Det siste programmet jeg fikk leita opp var et Hot-key program. Etter et raskt søk fant jeg Autohotkey. Som enkelt og greit går på å lage tastatursnarveier til diverse programmer og funskjoner. Så nå kan jeg blandt annet justere volum og åpne ofte brukte programmer uten noe mer navigasjon i filer og mapper.

Nok om hva som har skjedd på pcen min. Jeg var å så Apocalypto forrige søndag og Blood diamond Denne søndagen. Disse filmene er faktisk på mange måter ganske like, sett bort ifra forskjellig tidsalder og kontinent. Begge inneholder action, jungel og en kamp om familien. Men hvis man generaliserer ting blir det vel ofte ganske likt. Jeg vil forsåvidt annbefale begge, med en liten knapp på Apocolypto som jeg likte litt bedre. Det blir endel kino på meg for tia, men så er det også mye god film. Både som har vert og som vil komme i år. Jeg har mye å se fram til. Kansje nok til at det blir en liste.

Jeg fullførte Digital fortress her om dagen. Den bringer lite nytt, annet enn en ganske spennende historie i noe typisk Dan Brown stil. Jeg var vel gjerne mest skuffet over at jeg greide å forutse så mange av hendelsene. Da vinci koden og Engler & demoner er fremdeles å foretrekke fra den forfatteren. Jeg vil gjerne lage en bokseksjon snart, for å lettere se hva jeg skal lese og få en liten indeks på hva jeg har lest.

Crackdown

Crackdown kom på fredag, i hus på mandag, og endte på tirsdag. I hvertfall hovedhistorien, for første gang. Det betyr på ingen måte at jeg er ferdig med spillet. Bare at jeg har endt det, en gang. Det er så utrolig gøy å bare være i Pasific city. Spillet er nesten en kombinert plattformer, tredjepersons skytespill og heltespill. For mannen er en helt. Mennesker generelt skulle hatt de egenskapene. Hoppe nesten 10 meter høyt, løfte ting på nærmere 2 tonn og kaste dem nærmere 43 meter. Utrolig hvor lett det er å komme seg rundt i en by fylt med skyskrapere ved hjelp av hopping og løping. I et spill hvor jeg kan ta hvilken bil jeg vil har jeg aldri vert så lite i en bil. Og derfor har jeg heller ikke hørt noe særlig på musikk mens jeg har spilt. Kansje det finnes, men jeg har ikke funnet valget med å høre på musikk utenom å være i bil på spillet. Man skulle tro at med en biomekanisk rustning også skulle kunne få en MP3spiller med seg på tur. Kansje de måtte kutte på bekostningene i “the agency”. Grunnen til at jeg tar det opp er jo såklart at spillet har utrolig digg musikk, som jeg ikke får hørt fordi jeg nesten ikke var i biler, og jeg elsker musikk.

I vinterferien gikk jeg med post. Det er nok den kaldeste uka jeg kan huske på lenge. Da er det egentlig ikke så kjekt å være ute, eller i det hele tatt måtte bruke hendene ute. Som resulterer i at fingrene blir kalde. Jeg vet ikke om det bare er meg der ute, men jeg virkelig hater å fryse på fingrene, og fingrene er den første plassen jeg begynner å fryse. Men sett bort i fra denne uka trives jeg fremdeles godt på posten. Tiden flyter fint på jobb og det er herlig å tenke på de gode tingene jobb bringer. Det er bare ikke fritid.

Jeg har kjøpt meg en Golf 3. Det er ingen rallybil, men så skal den i hovedsak bringe meg fra punkt a til punkt b. Ikke på grusveier og heller ikke i en generell hastighet på 200km/t. Det er så behagelig å ha bil og veldig lett å holde denne følelsen over den følelsen man får av penger som forsvinner fra kontoen. For bil koster, det er ingen hemmelighet, men man blir nesten overrasket. Jeg føler at staten vinner uansett hvor pengene mine går. Dessuten føler jeg ikke staten gjør den jobben den absolut burde ha penger til å klare. Stadig prøver telefonselgere å få meg til å betale for å hjelpe til å korte sykehusekøer. Noe jeg er for, men jeg synes ikke jeg og andre nordmenn burde behøve å hjelpe direkte til organisasjonen(e) som jobber for dette. Det burde heller være statssubsidiert. For det trengs tydeligvis. På samme måte som norske veier kunne fått seg en løft. Skoler også, og sikkert mye annet. Jeg lurer stadig på hva politikere får i betaling, og hva som er kravet for å bli en. Min drømmejobb er en hvor jeg tjener mye og gjør lite, så kansje ikke politiker ville vært et så dumt karierevalg.

Format c: en ny start

Her om dagen gikk PCen min gjennom en såkalt fornyelsesprosess. Det vil si, slette alt som var på den for å legge det inn på nytt igjen. En nyformatert PC er som en nykjøpt blyantspisser. Det er en drøm å spisse blyanten, men etter en stund er blyantspisseren sliten og det tar litt lengre tid å fullføre oppgaven som er å spisse blyanten. En evig skarp PC hadde ikke gjort noe. Nå er det ikke bare PCen som trenger en ny start. Jeg må seriøst komme meg i bedre form. Det kommer til å bli tungt men på samme måte som jeg klarte å leve uten PC i de 4 timene prosessen tok burde jeg klare å kjøre meg igjennom en slik prosess på 9 uker. For det er noe sånt det tar for å komme seg i form hvis man følger et treningsprogram marinejegerne har på sin hjemmeside. Noe optimistisk å sikte opp mot marinejegernivå kansje, men jeg har laget en modifisert versjon som jeg har store planer med å følge og fullføre. I tillegg er det jo noe med kostholdet. Nå har jeg planer om å være streng med meg selv og ikke unne meg noe som er godt. Det betyr i bunn og grunn ingen form for utskeielser inne junkfood, snop eller drikke. Jeg skal stort sett drikke vann og juice/melk og i teorien holde meg unna alkohol i 9 uker. Jeg må spise ofte og lite, ikke minst sunt. Desto mer jeg skriver nå desto værre høres det ut, men uten en plan og et mål hjelper det ikke. For jeg har nemlig et mål; jeg skal ned minst 10 kilo på disse 9 ukene. litt over kiloen i uka, som så absolut burde være mulig. Det inkluderer de kiloene jeg antagelig vis vil legge på meg i muskler, noe som gjør denne prosessen enda litt værre.

Jeg må nok antageligvis skrive noen ord om hvordan dette går og helt til slutt hvordan dette har gått.

Starten

For å få lettere oversikt over treningen min fremover har jeg lagt en tabell som vise hva jeg skal gjøre og når det er gjort eller ikke. Her finner du tabellen og den ligger også i menyen til høyre. I første kolonne vil jeg sette inn et lite bilde eller ikon som viser til om det er gjort eller ikke. Grønn "v" for gjennomført, rødt kryss for ikke gjenomført og "-" for å markere at jeg ikke har kommet så langt enda. I kolonnen helt til høyre vil jeg føre hvor mange kilo jeg har klart å kvitte meg med opp mot utgangspunktet. Derfor bruker jeg et negativt tall. Jeg har også satt av en rad for vær uke som forteller hvilken uke det er og hva som er målet mitt den uken. Den raden med blå bakgrunn viser hvilken dag vi er på.

Denne tabellen lagte jeg hovedsaklig for å ha en enkel oversikt selv, men fant ut at du også kunne ta en kikk på den. Papir har en tendens til å forsvinne under mitt oversyn og siden jeg fremdeles husker hvor hjemmesiden min er fant jeg ut at det er en grei plass å ha den informasjonen.

Med andre ord har jeg egentlig gitt meg selv enda litt mer arbeid siden jeg må innom her daglig og oppdatere tabellen, men det skal vel la seg gjøre. Jeg jobber også med å finne ut hvordan jeg kan leve litt bedre. I første omgang skal jeg drikke mye vann. Samtidig som det er ganske sunt vil det forhåpentligvis også drepe lysten min på usunne ting. Jeg skal også prøve å spise litt oftere, da i mindre porsjoner. Dette er utrolig vanskelig å legge om til for jeg er alt for instilt på å spise når jeg er sulten. Men jeg skal nok klare det dersom jeg husker å ikke spise så mye når jeg først spiser, for så å måtte komme oftere til matfatet. Etter den oppfatningen jeg har vil dette øke forbrenningen min å gjøre slik at kroppen vil arbeide med å blir kvitt de overflødige resursene på kroppen. Noe som jeg i det lange løp burde tjene på.

Noen ord om siden 3

Så nok en gang har jeg prøvt å gjøre livet mitt lettere når det kommer til å oppdatere denne hjemmesia. Det handler så klart ikke bare om mindre stress for min del, men også det at jeg lærer endel på veien. Så nå har jeg endelig klart å komme meg over til MySQL som er en database. systemet mitt var greit og fungerte ganske godt, men en skikkelig database gjør ting mer oversiktlig og kodesnuttene for å hente ut en post ble bra mye kortere. Dette gjør at ting blir litt mer oversiktlig, og det kan man da virkelig ikke klage på. Det er en utrolig herlig følelse å få noe til å virke. Noe som for en liten stund siden virket veldig fremmed. Desto mer jeg lærer, desto mer nye ting har jeg lyst å få til. Så lenge jeg har det drivet vil det kansje bli en veldig brukbar side utav dette etterhvert. Takk Håvard.

Når det kom til treningen har jeg ihvertfall komt igang og mer eller mindre fulgt programmet mitt ganske bra, men som dere kansje merker har det ikke skjedd noe med vekta. Den forblir der den er og det er irriterende å ikke merke fremgang. Nå har det riktignok bare gått en uke, men jeg hadde da håpet at jeg skulle se en begynnelse. Jeg mister egentlig ikke motet av den grunn og skal fremdeles kjøre dette løpet fullt ut.

Jeg har gjort en liten oppdatering på om meg siden, men det virker uansett ikke så tomt her lengre da det dukker opp en post nå og da. Denne siden vil uansett fortsette å vokse, det vil bare ta tid. Jeg har valgt å fjerne listen som viser til hva som skal komme rett og slett fordi jeg ikke fulgte den serlig godt. Jeg har en liggende lokalt som er mye lettere for meg å følge og oppdatere.

Jeg feiler

Først og fremst har det gått en hel måned uten en update fra min side. Det inkluderer å oppdatere treningsskjemaet mitt, som jeg av den grunn velger å fjerne. Lenken i det minste. Uken etter jeg hadde bestemt meg for å være sunn fremover endte jeg opp med en bytur. Og så fortsatte det egentlig bare. Påske kom, og de dagene jeg ikke hadde jobb, drakk jeg. Før det høres for ekstremt ut så hadde jeg en pausedag mellom hver dag på byen. Uansett falt den sunne livstilen min litt ut. I første omgang er det ikke serlig sunt å konsumere alkohol, men det er følgen av konsumeringen som er enda mer usunn, nemlig junkfood. Kebab og ferdigpizza er utrolig enkle valg når man er på vei hjem fra byen. Jeg kan uansett ikke si at det plager meg nevneverdig, for jeg mener det er viktig å ha det gøy. Christian var hjemme fra forsvaret i påsken, noe som resulterte i enda en god grunn til å feste.

Jeg er nå registrert på Facebook og har ordnet meg en profil der. Hvem vet, kansje jeg møter noen intresante mennesker. Kansje jeg kan opprette kontakt mellom tidligere kjente. Noe får meg selvfølgelig til å tvile, men man kan da håpe. Det avhenger vel egentlig av egeninnsatsen.

Se Hot Fuzz!

Dersom du kan se bort i fra det overhengende “tenk på alle barna” temaet som følger CDen, hør på Faithless - To All New Arrivals

Noen dager til eksamen.

Da er det den tiden av året igjen, som man sier. Som kanskje noen har fått med seg har jeg brukt det siste året mitt på forkurs til ingeniør. I januar fant jeg ut at jeg ikke ville bruke det, men jeg kan da fremdeles fullføre det jeg har begynt på. Jeg skal begynne på Noroff til høsten. Skoleplass og lån er ordnet, så nå er det egentlig bare å vente. Jeg har ikke av den grunn bestemt meg for å bunkre meg ned i kjelleren til i høst. Jeg har faktisk flere planer for sommeren. Jeg kan neste ikke kalle det sommerferie lengre, for den tiden er over. Nå må jeg jo jobbe når jeg ikke er vekke.

I første omgang skal jeg og noen kamerater til Berlin i midten av juni. Vet ikke helt hva som er planen annet enn at vi sikkert skal konsummere en god del WeissBier. Det er ihvertfall min plan. Blir sikkert litt vanlig øl også. Så skal jeg jobbe noen uker før jeg flakser avgårde til Roskildefestivalen i begynnelsen av juli. Jeg har lagt av en halv uke rehabelitering etter den turen før det er tilbake på jobb, hvor jeg antageligvis blir til jeg begynner på skole. Det er om jeg ikke drar nordover en tur med pappa. Så skal ikke se bort ifra at denne sommeren også blir over engang.

Men en ting av gangen. Matteeksamen på fredag og Fysikkeksamen neste onsdag. Nå kan dere bruke den fungerende (første versjon virka ikke helt) ropeboksen til å ønske meg lykke til. Det er om dere ønsker meg lykke til så klart.

Jack is back!

Da har jeg begynt å se sesong 6 av 24. Kanskje ikke et så veldig strategisk trekk rundt eksamnene for jeg har en sterk tendens til å bli hekta når jeg først begynner. Men nå da jeg allerede har pløyd meg igjennom de første 16 episodene kan jeg liksom ikke gi meg. Jeg er utrolig fasinert over hvordan de klarer å holde spenningsnivået oppe på en serie i sin sjette sesong. Noe har de gjort riktig. Det hender jeg begynner på en og annen serie men alle har en tendens til å spinne seg utover i evigheten (jeg ser stygt på deg Lost) eller bli kanselert (stakkars Firefly).

Serier er gøy, men de har en tendens til å bli for styrt av de forskjellige TV-nettverkene. Er det penger i det kan du banne på at de drar det utover og hvis det er for få seere ender de opp med å kanselere og du får aldri vite hva som skjer. Derfor foretrekker jeg egentlig filmer.

Da var jeg igjennom to eksamener og har bare en igjen.

Denne posten skriver jeg foresten på hjemmesiden min, bokstavelig talt. Jeg har fått opp ett back-end system. det er ikke rare greiene enda men det er en start. Jeg kan lage nye poster og redigere gamle poster så jeg er fornøyd. Jeg har også endret datoformateringen for at den skal være litt mer lettleselig å ikke fullt så datamaskin. Jeg har også en kakefunksjon som lagres når du kommer inn på siden og forteller deg når du var her sist de neste gangene du kommer inn, samt en tekst helt øverst som forteller når denne siden sist ble oppdatert. Ikke at det er så vanskelig å se dersom man kommer inn på forsiden, men kan være greit dersom man havner i arkivet eller en annen plass på siden.

Noen ord om siden 4

Dersom du er innom her en gang i blandt vil du nå gjerne merke at siden har endret seg drastisk. Det du ser er endringen i designet, men jeg har gjort mer. Det var unødvendig mange div-tagger så jeg bestemte meg for å endre litt i strukturen på siden og fant ut at jeg like gjerne kunne pynte opp. CSSen min er litt penere og Det samme kan man si om HTML delen. Det er fremdeles masse rom for forbedring og jeg merker at det tidvis blir slitsomt å jobbe med siden når den er i en så rotete tilstand. Jeg har sikkert unødvendig mye PHP og jeg finner nesten alltid noe som kan forbedres når jeg ser på koden. Forbedring er bra, men det hadde så klart vert bedre dersom alt var riktig med en gang.

Jeg sliter litt med plasering av ropeboksen min så jeg lar den ligge i mørket en liten stund.

Da var jeg også ferdig med den siste sesongen av 24. Jeg begynte å mislike retningen det gikk i en stund mot slutten, men de klarte å dra seg fint inn til land og avslutte med klasse. Jeg skal ikke røpe noe, men kan si at den er definitivt verdt å få med seg.

Kjærlighet kommer igjen

Så mens jeg sitter her å venter på at CDen fullspekket med god sommermusikk brennes kan jeg jo gjerne skrive noen godord her også. Hva er det foresten med fint vær og eksamen? Det slår liksom aldri feil det. Nå når det frister minst å sitte inne å regne oppgaver må jeg det. Heldigvis er det siste eksamen, før jeg går over i sommermodus. Derfor trenger jeg en sommerCD i bilen. Det tar foresten nesten like lang tid som hele “Tiësto - Love comes again” varer å brenne en CD på denne PCen. Jeg har lyst på ny. Nok unyttig info for i dag.

PS. Jeg stikker å kjøper is :P

Siste skoledag

Da var min siste eksamen over. Jeg møtte opp i samme klasseromsom jeg hadde eksamenen i på fredag. Der skulle jeg selvfølgelig ikke være. Jeg fant et av de andre klasserommen som det var eksamen i. Der var det heller ikke, men det hang en liste over hvilke klasserom som var i bruk heldigvis. 6 stykker. Det viste seg å være det siste jeg sjekka. Så det ble en noe hektisk joggetur i etasjene før jeg kom meg inn i riktig klasserom på slaget 9. Det gikk gjerne ikke så bra som det burde, men jeg klager egentlig ikke. Jeg tror jeg skal stå og jeg kommer uansett ikke til å ha bruk for dette til neste år. Om jeg står er det bra, men ingen krise dersom jeg stryker.

Etter eksamen stakk jeg en snartur til Friheim for å slappe av inntil jeg ble oppringt av Mickey, en klassekammerat som akkurat var ferdig med eksamen. Han lurte på om jeg ville bli med en tur til byen å ta ei pils. Været var fint, nydelig faktisk, og ingenting fristet egentlig mer enn ei duggfrisk øl der og da. Jeg kjørte oppom skolen og plukket med meg Mickey, kjørte hjem til han, hvor jeg parkerte bilen før vi vandret ned til sentrum. Vi satte oss på Beverly da det så både folkelig og koselig ut på uteområdet. Mickey kjøpte et par pils og vi satt der å unngikk å snakke om eksamen. Sa hei og noen ganger flere ord til kjente som kom gående forbi. Jeg kjøpte et par pils til og rett etterpå kom Joakim, tredjemann i vår lille studiegruppe. 2 pils ble til 5 og det var utrolig koselig å sitte i solsteken å pilse.

Jeg fikk overtalt Aasmund og Aleksander til å komme ut å hente meg og bilen. bare noen minutter etter vi forlot utestedet og satt oss i bilen begynte det å regne.Da var klokken ca. 5. Vi fant ut at vi skulle sløyfe badeturen vi nettopp hadde planlagt. Gjerne like greit selv om det fristet noe med en kald dukkert. Vi fant heller ut at vi skulle jakte opp noe mat. Vi klarte å fange med oss noen varme pizza i krossen før vi stakk til Aleks å så på komiserier å spiste middag.

Så tok vi oss en tur på kino for å se filmen Zodiac. Den handler om en morder som drepte mer eller mindre tilfeldige personer for mediaoppmerksomhet. Filmen er nok ikke det beste jeg har sett og jeg hadde forventet mer av mannen bak Fight Club. Denne ble litt kjedelig etter en stund og ble litt vanskelig å følge da den gjorde så mange hopp i tid for å følge denne historien som rakk over ca. 30 år.

Ellers har jeg en liten nedtelling for jeg reiser til Berlin på søndag. Bare en dag fri og 2 dager jobbing før vi flyr av gårde om 4 dager.

Ich bin ein Berliner!

Eller noe sånt. Atle, Henrik og jeg var i det minste i Berlin en tur. På søndag den 10. juni klokka 15:10 gikk ferden til Berlin. Det var så klart etter innsjekking, et lite måltid og ei pils på flyplassen. Vi var så klar som vi antageligvis kunne bli. Etter noen krongling fant vi toget inn til Berlin, men ga fint opp forsøket på å forstå T-banesystemet og tok heller drosje til hotellet som lå rett ved Checkpoint Carlie. Rommet var ikke av dårlig standard og på hele 60 kvadrat. 2 soverom og 2 bad hadde vi. Følte oss nesten som konger. Vi tok oss en god tur før vi fant en restaurant med kanalkanten. Maten var grei men noe dyr. Vi fant oss en billigere og mer folkefylt plass hvor vi tok noen øl før vi dro tilbake til hotellet og tok kvelden, som det heter på fint. Det var etter at vi hadde fått i oss en dürüm. En rullekebablignende sak som jeg syns var bedre enn kebab, tenk.

Neste dag tok vi turen til Ka De We. Et gigantisk kjøpesenter på Kurfürstendamm hvor de sikkert hadde alt og litt til. Men vi hadde bedre hell med shoppingen utenfor kjøpesenteret. Noen T-skjorter, 4 CD-plater og ei bukse seinere var vi på vei tilbake til hotellet. Vi pilset litt på rommet før vi tok turen på en meksikansk restaurant. En kraftig porsjon Fajitas var alt som skulle til for at vi var festklar. Fest fant vi, i nærheten av Alexanderplatz hvor TV-tårnet står plasert. Nesten som et lite landemerke. Utestedet het Dante og musikken var enten alt for høy eller så var det vi som sto for nært høyttalerne.

Noe usikker på hvem som hadde betalt drosjeturen og i det hele tatt hvordan vi hadde endt opp på rommet var starten på neste dag. En ting var klart, jeg ble for full. Etter vi hadde dusjet, og ble nesten litt for sultne fant vi veien til en Subway hvor vi fikk i oss en baguett. Etterpå tok vi oss en tur innom Haus am Checkpoint Charlie. Muséet som ligger, vel, på Checkpoint Charlie. Der kan man blandt annet se diverse fluktmetoder brukt for å komme seg fra øst til vestberlin. Mennesker var kreative den gangen også. Vi hadde bestemt oss for en tur opp i TV-tårnet og det ble selvfølgelig neste mål.

Vi var ikke like heldige med å oppsøke utelivet den kvelden, men for meg var det egentlig like greit. Jeg var fremdeles noe dårlig etter forrige kvelds utflukt. Vi fant den samme dürümplassen og fikk i oss noe mat før vi fartet til hotellet.

Siste dag i Berlin. Vi skulle se Olympiastadionen. Etter noe kluss med å leite opp frokost kom vi oss av gårde til T-banen. Vi fant ut at det ble alt for dyrt med drosje og trosset oss til å prøve å forstå systemet. Det viste seg å være bomtur. Stadionen var stengt for det skulle være en konsert der hele uken. Det slo oss liksom aldri som en mulighet så derfor spurte vi aldri noen om det heller. Noe skuffet tok vi turen til Sony-senteret for å lette humøret litt. Et litt langt ord for å oppsummere; Arkitektørkunst. Vaio var såklart også på utstilling. Jeg har sikkert nevnt det før, men jeg har lyst på ny PC. Når det kommer til PC-laptop er det lite som har fristet så mye som en Vaio.

Vi begynte å bli sultne å det lyste burger i øynene på Atle og meg. Vi ville også innom Hard Rock cafe en tur å bestemte oss for å kombinere disse. Både maten og ølen var nydelig, samt stemmninga. Og det var masse nok mat kan man si. Vi kravla nesten ut derfra, men ikke før vi hadde fått med oss hver vår T-skjorte. Denne kvelden skulle vi finne utelivet igjen for å få et godt sisteinntrykk av Berlin. Langt gokk i vold fra hotellet skulle det vist være en bra uteplass. Vi både fant fram og kom oss inn. Det tok liksom ikke like mye av som mandagskvelden. Vi måtte passe litt på for å nå flyet neste dag.

Vel hjemme på kalde Sola fikk vi Aleksander til å frakte oss hjem. Senere stakk Aleksander og jeg for å ta et slag Biljard, noe jeg defintivt skal gjøre oftere. Biljard er og blir skikkelig gøy, bare synd man finner det så få plasser i nærheten. På søndag var vi en liten gjeng å spilt Bowling. Ikke min beste dag.

Det dekker vel sånn ca. hele forrige uke ganske bra. Denne posten ble litt lengre enn planlagt, men sånn er det vel når man har mye på hjertet, som det heter på fint.

Sonic the hedgehog

Jeg husker det enda ganske godt. Jeg hadde fått en Sega Master System II i gave og noen kroner til å kjøpe meg et spill. Jeg og mamma dro til en butikk hvor en Sega var utstilt med demoen til Sonic the hedgehog 2. Det tok ikke lange tiden før jeg fikk det med meg i en liten pose og jeg brukte bra mye tid på det spillet.

Det var forøvrig det eneste Sonic spillet jeg har hatt serlig god kjenskap til frem til nå. Det har blitt utgitt mange etterfølgere å tydeligvis blitt introdusert en god del nye karakterer jeg ikke har kjenskaper til.

For en god stund tilbake dukket det opp en ny demo på X-box Live marketplace. Sonic the hedgehog. Jeg lastet ned og med en god del nostalgi og litt tilvenning til kontrollen ble jeg glad i demoen. Jeg bestemte meg for å kjøpe spillet dersom jeg kom over det til en overkommelig pris. Noe jeg gjorde i går. Jeg var innom en bruktbutikk for å bli kvitt noen CDplater og DVDfilmer jeg ikke ønsket å ha i samlingen lengre og summen jeg fikk tilsvarte prisen på Sonicspillet. Så jeg tenkte, “Hvorfor ikke?”.

I demoen kommer du rett i action og målet er å komme seg fra punkt A til B hvor man springer på en ring med en stjerne inni. Det var akkurat som i gamle dager, med en ekstra dimensjon i grafikken. Greit nok, grafikken er ikke en diamant, men jeg likte gameplayet. Så hva jeg antok var at spillet skulle være som i gode gamle dager også. Du skal komme deg fra punkt A til B, for så å automatisk dukke opp på et nytt punkt A. Innimellom møte en boss på punkt B.

Så når jeg putta discen i konsollen ble jeg møtt med en oppgradert Segalogo og ny stemme. Forandringer til det bedre. Så kom det en lastekjerm. Jeg hadde lest i en omtale at det var en del lasting og var til en grad forberedt på dette. Jeg skulle bare vist. “Press Start” blinka det høytidelig på skjermen. Tok ikke lange tia før jeg gjorde det, lagra med en automatisk lagringsmelding som poppa opp og starta opp spillet. Lasteskjerm, introfilm. “hmm, de må ha lagt en historie også nå”. Prinsesse som har kontroll over iblis trigger og flammeguden, blablabla, Egghead kommer for å kidnappe henne. Oi. Sonic dukker opp. “Nei”. De har gitt han ‘attitude’. Sonic slår ut de onde medhjelperne til Egghead og stikker av med prinsessa. Lasteskjerm, mer film. Egghead tar igjen Sonic og får med seg prinsessa, med unntak av en maktstein prinsessa kaster til Sonic. Lasteskjerm. Sonic står mitt i Soleanna, byen som alt dette skjedde i. Men ikke på et punkt A. “Hva skjer her?”. Joda, man må samle opp informasjon for å finne ut hvor det ble av Egghead.

La meg introdusere en personlig regel #1 for spill jeg spiller: De skal underholde meg.

Greit nok, jeg liker RPG og av og til også RPGelementer i spill. Men ikke når de er dårlig gjennomført. Hele den samle info prosessen er mer jobb en spill, og tenk, Jobb underholder meg ikke. Sonic the hedgehog brøt med den hellige førsteregelen min. Jeg bestemmer meg for å gi det en sjanse. Strever meg igjennom den litt kjedelige prosessen og X antall lasteskjermer for å endelig komme til et velkjent punkt A. Spillet løfter seg opp til et mye høyere nivå og nå koser jeg meg. Det er fart, action og melodier som klistrer seg fast i hjernen, om enn noe mer rocka enn det jeg foretrekker. Problemet er bare at jeg blir så fort ferdig. Heldigvis dukker jeg opp på et nytt punkt A. Nesten i det minste. Sonic springer av seg selv, jeg har ingen kontroll over farten. Dette er litt gøy men når man treffer et objekt dør man og må starte på punkt A igjen. Ikke fullt så gøy. Spesielt ikke når jeg taper alle ekstralivene og innser at progresjonen ikke er lagret. Jeg har blitt så bortskjemt med at spill lagres innimellom at jeg ikke an gang tenkte på det. “Hva er dette, middelalderen?”.

Gjett hva? Jeg er på starten og må gjøre alt på nytt. Jeg slenger kontrollen vekk, skrur av boksen og projektoren. Vi hadde planlagt å spille fotball, som utviklet seg til Volleyball før vi til slutt endte opp med å se en film. Hele dagen gikk og jeg spilte ikke mer xbox den dagen.

Ny dag, nye muligheter. Jeg starter opp boksen og tvinger meg igjennom den første delen på nytt. Jeg kommer langt, lengre enn før, men er fremdeles noe plaget av RPGelementene i spillet og de kjedelige oppdragene i byen. De har så klart prøvt å variere spillet mer. Noe de har mislykkes helt med. Jeg møter en ny karakter, Silver (hva tenkte de på?) the hedgehog, som skal drepe meg. Han har psykiske krefter. Bossfight.

La meg forklare noe først. Sonic samler opp gullringer. Når han har gullringer og blir skadet mister han alle gullringene, men er fremdeles i live. Blir han truffet på nytt (altså uten gullringer) er han død.

Jeg har ingen gullringer, men 20 meter foran ligger det en rekke med ringer. Jeg springer for å samle ringer, Silver hopper foran og løfter meg i luften med sine psykiske krefter før han slenger meg bakover i veggen så jeg dør. lasteskjerm, en litt lang filmsekvens før kampen blir spilt av på nytt, lasteskjerm, en tosekunders filmsnutt, lasteskjerm og kampen begynner på nytt. Dette skjer stadig i spillet. Den laster for å gi info, laster på nytt for bittelitt info og laster en tredje gang for at du skal kunne spille. Alle gangene tar det like lang tid selvom det opplagt nok ikke er like mye å laste. Jeg blir irritert.

Jeg sirkulerer før jeg springer i mot ringene, får tak i noen å gjør et vellyket angrep mot Silver, før han tar meg på nytt med de psykiske kreftene og skyter meg loddrett oppover. Jeg treffer en usynlig vegg (ja, det er usynlige vegger i spillet), eller tak om du vil, hvor jeg mister alle ringene mine og detter akkurat ned over Silver igjen. Det fins ingen mulig måte å unngå han på nå. Han tar meg på nytt med kreftene og skyter meg nok en gang loddrett oppover slik at jeg dør.

Samme velkjente lastesekvens. Jeg angriper, litt mer velykket denne gangen, og jeg har ringer, før han skyter meg loddrett oppover. Det hjelper ikke hvor mange ringer jeg har, jeg kan ikke unnslippe dette og dør.

Lastes nok en gang før jeg finner hemmeligheten. Jeg må vente til han roper ut en dum linje, “try this then”, hvorpå jeg kan komme meg helt innpå, gjøre skade og samtidig ha tid til å komme meg vekk. Idiotisk. Det eneste positive er at jeg låser opp kampanjen til Silver. Jeg spiller litt videre på Sonickampanjen før jeg begir meg ut på Silver sitt eventyr.

Dette var det jeg ventet på. Jeg starter på et punkt A. Ender opp på et punkt B og kommer til et nytt Punkt A. “Var det så vanskelig?”. Jeg storkoser meg med spillet igjen og tenker at spillet plutselig var verdt byttehandelen. Det er til jeg når punkt B for 4 gang. Her er det en boss, noe som er greit. Det hadde jeg som tidligere nevnt forventet innimellom. Men jeg kommer ikke til et nytt punkt A. Istedenfor kommer det en filmsekvens og jeg starter i Soleanna. “HVA?”. Jeg må samle informasjon for å finne Sonic the hedgehog slik at jeg kan drepe han. Jeg dunker hodet 3 ganger i veggen før jeg slenger kontrollen i fra meg, skrur av boksen og setter meg foran PCen, blandt annet for å skrive denne posten.

Jeg følte det var min plikt å advare folk. Hvis du absolut må ha et Sonicspill. Slik jeg måtte. Vent til du får det for under 100 kroner i ei billigkasse en plass.

Jeg skal faktisk fullføre spillet, litt for å få achievements, men mer for de små høydepunktene som dukker opp innimellom. Jeg vurdere så å skrive en lang epost til Sonicteam Sega for å forklare hvordan de har drept en liten bit av meg og så selge spillet.

Colin McRae:Dirt er i butikkene i morgen vistnok. Jeg hadde planlagt å kjøpe det men leste i en anmeldelse at det ikke eksisterer lokal multiplayer. Så nå legger jeg det på hylla inntil videre.

96 timer

Jeg er svak. Jeg har sagt det før men må bare virkelig få det frem. Jeg kjøpte Colin McRae Dirt og angrer ikke et nanosekund på det, men om 96 timer går det et fly til Danmark som jeg har tenkt meg med på. Roskildefestivalen står for tur neste uke og jeg har en lei tendens til å gå mot null når slike ferier nærmer seg. Jeg får ordnet meg igjennom “krisen”, men tror jeg må legge om den økonomiske tankegangen min litt når jeg kommer hjem.

Hvis du har en 360, eller PC god nok, kan jeg i det minste anbefale DIRT. Men kansje du bør vente til etter din egen ferie

96 små timer til Roskilde. Tilbake til boksen.

Den siste tiden

Så jeg begynte å skrive en post om hvordan Roskilde Festival hadde vert, men dum som jeg var klarte jeg å lukke vinduet med posten, så jeg mista på en måte alt og velger derfor heller å bare si at Roskilde var konge, tross været og det første døgnet. Kan absolut annbefale en tur ned dit og vi har allerede begynt å planlegge neste års tur.

Da jeg kom tilbake ble jeg ikke overraskende nok syk. Heldigvis ble jeg ikke det der nede. Hadde vert et reint helvette å kurere sykdom i et klamt og fuktig telt. Det gikk fort nok over og jeg var tilbake i arbeid.

Så de siste ukene har jeg brukt på å bære post og har egentlig vert for lat til å skrive noen ord her innimellom. Men det er noe som kan og skal forbedres. Jeg har veldig lyst å kode siden fra scratch da det er ganske mye rot i kildekoden. Bør gjerne finne en bedre måte å strukturere ting på i første omgang. Etter jeg har skrevet dette har jeg store planer om å få i meg frokost før jeg lager en bildeseksjon her. Se om jeg syns det samme etter jeg har spist frokost.

I helgen hadde jeg en utflukt til Jørpeland med Robert og Marita. Vi var på et naust som ligger ganske så idyllisk til ved vannet. Når vi kom oss ut slo vi lag med Joakim Heng og Kristian Vervik for å grille, spille brettspill og lyse etter krabbe. Da bilder forteller mer enn tusen ord er det bedre å kikke innom bildesiden til marita.

Aleksander har satt opp et forum og alle som vil er velkomne til å registrere seg å delta. Om det blir noe aktivitet der vil bare tiden vise.

Nok en om den siste tiden

Så i bunn og grunn har jeg ikke klart å oppdatere siden min siden før jeg begynte på Noroff. Ja, jeg har vert opptatt, men ikke nødvendigvis så opptatt at jeg ikke skulle klare å skrive noe her. Så hva har jeg gjort? 3D. Det er ikke bare jeg som har gjort alt det så klart. Det er en samling av det meste fra klassen i et relativt fancy dump-mappesystem jeg har lagt til.

Til helgen skal jeg på Warpzone. Et relativt stort LAN i en treningshall nær Stavanger kalt Turnhallen. Gleder jeg meg? Yes I do.

Jeg har sagt det før men jeg skal redesigne denne siden og bygge den opp nesten fra scratch. Håper jeg får gjort det snart. Anndre mål er å bygge en brukbar portfolio side.

Halo 3 review som må sees. Yahtzee Croshaw er generelt utrolig morsom å høre på om du skulle være enig med han eller ikke. Du finner han her.

The cake is a lie

Så for de som ikke har fått det med seg. Portal kom i dag. Et genialt FPP (First Person Puzzle). Det hele går ut på at du ved hjelp av et instrument som kan lage to portaler skal komme deg fra punkt A til B på 19 brett med økende vanskelighetsgrad. Det hele oppfulgt med en fantastisk stemning og en genial monolog. Jeg kan ikke annet enn å annbefale dette fantastiske spillet, selv om det bare tok noen få timer å komme seg igjennom. Du finner det på Steam til 20$. Dollaren står forøvrig lavt nå (under 5,5 i skrivende stund) så det er ingen god unnskyldning for å ikke kjøpe det. Når du har komt deg igjennom “historien” så er det i tillegg noen challenge brett, som utifra min raske sjekk består av vanskeligere versjoner av de siste 6 brettene. Håper de i tillegg kommer med en map-pak eller noe. Eller kanskje til og med Portal 2. Det hadde vert gøy.

Warpzone var liksom ikke så stort lengre. For det første var det lite folk, å det skjedde ikke like mye gøy som jeg kan huske fra forrige gang jeg var. Kanskje jeg begynner å vokse i fra sånt. Trives bedre på LAN med bekjente. Blir faktisk mer organisert spilling da.

Noen ord om siden 5

Så da har siden nok en gang vert igjennom en liten forbedringsprosess. Det er starten på planen om å strukturere siden litt bedre, rydde opp i HTML og PHP delen, samt gjøre den litt mer oversiktlig. Jeg har valgt å fjerne sidebaren. Mye på grunn av at jeg mangler en fin måte å få den der på, men følte at man strengt tatt ikke trenger å liste de siste postene i menyen. Jeg har derfor valgt å liste dem under de 3 siste postene og i sin fulle helhet på arkiv siden. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av lenkene og velger derfor foreløpig å liste dem i bunnen av alle sidene. Jeg kommer mest sannsynlig til å lage en egen side for dem før eller siden, men har ikke følt det store behovet da det bare er 4, foreløpig.

De observange merker seg gjerne at siden ligner ganske mye på 3DDA siden jeg også har oppe. Det av den enkle grunn at jeg liker det ganske godt. Jeg ville også ha litt bedre plass til postene i bredden, og det er også derfor sidebaren er fjernet, i tillegg til at den skjøv hoveddelen til venstre.

For tiden driver vi med vår første obligatoriske oppgave på Noroff. Jeg har valgt å lage kjøkkenet hjemme. Bilder vil nok mest sannsynlig komme på torsdag, da vi skal ha en visning på disse i klassen. Forhåpentligvis vil jeg ha ganske så mye å vise frem til da. Etter den har vi halvannen uke på å fullføre oppgaven helt før den skal leveres inn og vi får satt en karakter på den. Jeg har i det minste klart å gjøre det jeg syns har vert den verste delen av oppgaven til nå, nemmlig å ta et bilde som jeg skal etterligne til oppgaven. Jeg synes det har vert ganske mye å ta hensyn til, med tanke på vinkel, hva som skal vises og at lyset blir sånn ca. riktig. Men vil som sagt komme tilbake til dette på torsdag.

3D interiør og The Kingdom

Så var jeg en dag for sein, men det ble det bare en finere render av. Det er fremdeles under arbeid og vi har litt over en uke på oss før det skal leveres. Men jeg synes i det minste at jeg er godt på vei. Vil komme tilbake med en fersk render når jeg har levert oppgaven.

I går så Aleksander og jeg The Kingdom på kino. Tross de dårlige karakterene den får rundt omkring, som jeg synes er helt ufortjente, er det en knallfilm. Den klarer å være både spennende, litt dyster og ganske morsom på en gang. Den er ikke en tung film, men mer en underholdningsfilm, og den bør ikke bli tatt som noe annet en det, for den underholder egentlig veldig godt.

Indiana Jones

Ja, filmene begynner å bli gamle og effektene er vel ikke helt på topp. Men det er tross alt snakk om Steven Spielberg og Harrison Ford. Indiana Jones er en av mine helter som du kan se på dump siden under fiktive helter. Han er arkeolog sier de, men filmene er veldig actionfylte og jeg greier ikke helt å se for meg at alle arkeologer har en like tøff hverdag. Tvert imot faktisk. Han graver egentlig ikke så mye heller. Han er mer en eventyrer. Steven Spielberg er jo også en helt da han har levert mange toppklasses actionfilmer. Robert og jeg satt oss like greit ned å så triologien i går. Det er noe spesielt ved å se filmer i ett. Forrige helg kjempet vi oss igjenom Lord of the rings, extended edition vel og merke, å det tok oss bare 11 små timer. Jeg fikk med meg masse detaljer jeg ikke kunne huske og det var vel verdt det. Det er fantastiske filmer. Så nå prøver jeg å finne flere filmserier jeg kunne tenke meg å se i ett.

Da var backendsystemet mitt oppe igjen. Velstrukturert og i en egen seksjon. Hvordan kom jeg på å sette en login kun jeg hadde behov for å se i menyen? Jeg skulle vel kanskje skryte over at det eksisterte. Det fungerte aldri heller så opptimalt som jeg gjerne ønsket. Jeg kunne egentlig bare legge inn nye poster. Nå har jeg muligheten til å opprette nye, redigere og slette. ikke at jeg tror behovet vil være så stort for den sistnevnte, men den er nå der. Jeg har også lagt til noen fiktive helter og sitter her å motiverer meg selv til å fylle opp mer på dumpsiden. Jeg har også flyttet lenker dit inntil videre.

Jeg hadde et vagt håp om å kunne jobbe litt med 3D i helgen, men det datt ut. Jeg ble bare sittende å pussle med det rotete back-endsystemet i dag. Men det var da også noe jeg følte et behov for å gjøre.

PGR4

Så forrige uke kjøpte jeg PGR4. Jeg har hatt så mange gode timer med de tre første spillene at jeg kunne liksom ikke la være å plukke det med meg. Så når jeg kom hjem tok det selvfølgelig ikke lange tiden før jeg satt meg ned med xboxen for å storkose meg. Jeg ble med et veldig skuffet da det virket å være så utrolig likt det forrige spillet i serien. Jeg spilte det vel i en knapp time før jeg var lei og tenkte at det var et bortkasta kjøp.

Så gikk nå hele uka uten at det plagte meg så veldig mye. Helt til i går. Når Tom spurte om han kunne se det for å finne ut om det virket å være verdt å betale for. Vi spilte et par multiplayer runder og så var jeg hekta. Så når Tom gikk endte jeg opp med å spille PGR4 til langt utpå natt. Jeg ofrer gjerne litt for lett litt søvn for å ha det gøy. Nyhetene i PGR4 er større enn jeg først hadde fått inntrykk av. Motorsykler, som er helt fantastisk morsomt å kjøre. Ny game mode som går å kjøre ned kjegler ved å bruke bilen som bowlingkule og forhåpentligvis fler jeg ikke har kommet over enda. Eliminator modus, som jeg vanligvis synes er relativt gørrkjedelig, har de endelig tatt etter Burnout serien og lar det hele gå på tidsintervaller istedet for runder. Noe som ofte resulterte i mange kjedelige runder på et løp er nå løst på mye kortere tid og jeg digger det. Så nå er vel det kjedeligste circuit race, men det er på en måte det som er PGR desverre.De har også mange fler byer og væreffektene virker som de er et gøyalt tillegg.

Jeg plukka også ned mutant storm empire fra xbox live arcade på onsdag. Den grafiske stilen har endra seg kraftig og spillet har blitt mer bullethell enn det var før. Det virker også som det er vanskeligere, men det kan ha like med at jeg ikke er helt vant med det enda. Det jeg uansett skulle frem til er at jeg annbefaler det.

3D, æøå og Assassins Creed

Så da var jeg endelig ferdig med bildet mitt. Eller det er i det minste innlevert. Det var så klart noen ting jeg gjerne skulle ha fikset, men tiden strakk ikke til. Så nå skal jeg begynne på min neste obligatoriske oppgave som er en “ridefilm”. Som i turfilm. Poenget er en reise igjennom et virtuelt landskap eller miljø. 2 for å være mer eksakt, siden det er et av kravene. Jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg skal lage, eller om jeg skal sammarbeide med Aleksander siden vi kan være 2 stykker på en oppgave.

Denne posten kom litt seint og det er ene og alene på grunn av æ, ø og å. Ja, jeg ser stygt på dere. Jeg har hatt noe problemer med utf8 da dokumenetene mine har vert lagret i ANSI av en eller annen grunn, som skapte kluss med backendsystemet mitt, men nå ser det ut til å virke, ikke at jeg er helt sikker på hva jeg gjorde som skulle tilsi at dette virker.

Så var også endelig det ute i den store verden. Nemlig Assassins Creed som jeg hadde sett nok så stort frem til. Man kan vel si at det levde opp til forventningene og enda litt til. Enten har de blitt flinkere på å lage singelplayerspill eller så har jeg blitt mer glad i å spille dem og jeg setter vireklig pris på en 20-25 timers interaktiv historie. Fins så klart noen skjønnhetsfeil i dette spillet også, men har egentlig en veldig blank overflate, så jeg føler ikke noe behov for å nevne dem. Stort sett har jeg følt en trend i at singelplayerspill blir kortere ettersom flere ting skal implementeres, som god grafikk og gameplay. Da er det godt at det dukker opp et spill som Assassins Creed, som gir herlig grafikk, godt gameplay og en ganske bra historie. Jeg kunne nok ha vert igjennom spillet på ganske mye kortere tid dersom jeg ikke hadde gjort alt som var å gjøre i byene, men det ville også resultert i at jeg ikke hadde fått en like fyldig historie og opplevelse. Kan absolut annbefales.

Presentasjon

Så da er vi offisielt i gang med obligatorisk oppgave 2. Vel, oppgaven er enda ikke levert ut, men vi vet hva vi skal gjøre og hadde til og med en presentasjon i klassen i dag om idéen vår. Utrolig nok møtte ikke halvparten opp en gang, men det forbauser meg virkelig ikke. Litt synd, for det er jo litt gøy å få vite hva de andre planlegger. Det virker uansett som om de som møtte hadde gode idéer og det kommer til å bli masse bra og forskjellige filmer. Da får gjerne jeg som ikke hadde en så god idé jobbe ekstra mye med å få mest utav den. Nå er det ikke sånn at vi kommer til å bli bedømt på orginalitet og/eller kreativitet, men det kan jo hjelpe til på å få filmen til å skille seg litt ut. Mitt mål er helst å få det til å se bra ut. Forhåpentligvis så bra at selve idéen bak filmen ikke betyr noe for det visuelle er “for tøft”. Ting jeg skal få bra til er fartsfølelse, kameraføring og stemmning, hvor sistnevnte antageligvis blir det verste. Jeg kommer tilbake til denne når jeg har mer å vise til.

Så var ikke æøå-problemet mitt helt løst enda, som for tiden betyr at æ, ø og å ikke vises skikkelig i Internet Explorer. Ihvertfall på mine tester. Men i Opera og Firefox ser det bra ut. Skal få fiksa det når jeg finner ut hvordan.

I den gode filmmaratons ånd så vi The Matrix triologien på fredag. Med vi mener jeg Marita, Robert, Henrik og meg selv. Det er fremdeles like givende å plukke opp gamle filmserier å se de i ett. Er absolut noe jeg vil annbefale dersom tiden og annledningen er der. Det verste er gjerne å finne et tidspunkt som passer for flere og en filmserie alle vil se. Ikke at vi direkte har hatt det problemet enda.

æøå

Woohoo. Æ, Ø og Å har gitt opp og jeg vant. Igjen gjorde IE dagen min vanskeligere. Problemet ble fikset med en unntaksregel for IE.

Hvor er updaten din Håvard? Du lovte at den skulle være oppe før jeg kom hjem på Søndags kveld. Du ligger to dager etter.

A

Jeg fikk en A på obligatorisk oppgave 1. smilefjes.

God Jul

Siden sist har jeg jobbet endel med 3D. Vi hadde en litt mer omfattende andreoppgave som krevde noe mer enn å perfeksjonere et bilde. Det ble en film utav det til slutt. Fornøyd? Nei. Ferdig? Sånn noenlunde. Jeg fikk i det minste limt den brukbart sammen og levert i tide. Det er da også noe.

Det skal bli godt å begynne på noe nytt og det er herlig å vite at jeg ikke trenger å stresse med å nå en frist på enda en god stund. I min gode naive tro har jeg fått det for meg at neste oppgave vil bli endel mer avslappende. Vi skal lage en figur, som i forhold til tidligere oppgaver betyr at jeg egentlig bare får et objekt å konsentrere meg om. Jeg har også planer om å lage et 3D-bilde “bare for gøy” i jula. For å øve meg mer og ha nok et arbeid å vise til. Det er om jeg blir fornøyd selvfølgelig.

Jeg kommer til å jobbe i romjula. Sånt må vist til, til tider. Men det er bra kaldt nå for tia så jeg hadde ikke hatt noe i mot å bare krype sammen under teppet i sofakroken med en kopp kakao i umiddelbar nærhet mens jeg spilte x-box. Noe jeg heller ikke har hatt så mye tid til den siste perioden. Må vel skaffe meg Mass Effect snart.

Til slutt må jeg jo ønske alle en God Jul. Selv skal jeg jobbe den 24. Ikke noe jeg ser frem til og kommer antageligvis til å være mer sløv enn normalt på juleaften.

Godt nyttår!

Så da er det nye året i gang og som de fleste andre er jeg dum nok til å lage nyttårsforsetter. Jeg er ikke serlig kreativ heller. Jeg skal (prøve å) trene regelmessig og legge om kostholdet. Blandt annet skal jeg slutte med brus. Jeg skulle gjerne sagt junkfood også, men det er ofte det eneste alternativet vi har til mat på skolen og det går noen timer der. Jeg planlegger også å oppdatere her oftere. ikke at jeg er direkte misfornøyd med oppdateringsfrekvensen. Jeg gjør det bedre enn noen sinne. Jeg har forsøkt å gi meg selv en frist på dette tidligere uten å lykkes, men det er et nytt år med nye muligheter og alt det der. Så jeg skal fra nå av oppdatere hver mandag. Det betyr ikke at jeg ikke kan oppdatere oftere. Men jeg skal si noe hver mandag. Hvis Loading ready run kan lage en video i uken burde jeg kunne skrive en update i uken.

Jeg har satt igang et par prosjekter. For det første skal jeg lage et bildegalleri til siden. Grunnen til at dette kommer til å ta litt tid er fordi jeg ønsker å kunne oppdatere dette på lettest mulig måte og ha et eget backendsystem for dette. Jeg skal også gjøre mitt beste for å ha kommentering på bildene. Grunnen til at jeg i det hele tatt nevner dette nå er i håp om å presse meg selv igang. Det andre prosjektet mitt er i 3D. Jeg har tenkt å transformere mobilen min til en robot. Men i første omgang skal jeg begrense meg til å lage mobilen min fotorealistisk, eller tilnærmet, i 3D. Det tredje prosjektet er nok et hjemmesideprosjekt. Jeg skal samle opp lenker jeg finner nyttige eller underholdene og samle dem på en side. Det kommer nok til å bli det første prosjektet dere kommer til å se resultatet av. Fordi det er såpass mye enklere enn de andre og er noe jeg lett kan bygge videre på. Mitt fjerde prosjekt er sitater. Jeg har i det små begynt å samle noen sitater jeg liker og vil gjerne etterhvert slenge opp et tilfeldig generert sitat en eller annen plass på siden hver gang besøkende ser den. Dette er såklart en kopi fra Håvard sin hjemmeside hvor han gjør det samme i headeren sin. Det femte prosjektet mitt er å rippe cdsamlingen min.

Jeg hadde en opprydding i CDsamlingen her om dagen og det gikk nok en gang opp for meg hvor mye musikk jeg egentlig har samtidig som jeg ser en del mangler. Det er CDplater jeg enda ikke har klart å få tak i fordi de er for sjeldne eller rett og slett plater jeg bare glemmer å bestille eller kjøpe når jeg først har en slik økt. Jeg fant i det minste ut at jeg har en del plater å få inn på PCen fremdeles og da blir jo det også et slags prosjekt.

Så nå da jeg har lovt mye kan det jo bli spennende å se om noe av det vil bli holdt. Godt nyttår!

Første mandag

Vel, ikke som i første gang jeg oppdaterer på en mandag, men den første mandagen i en rekke mandager hvor jeg har lovt meg selv at jeg skal oppdatere. Og så langt kan man vel si at det går bra.

Jeg har gjort endel med hjemmesiden. Ikke akkurat det jeg sa jeg skulle gjøre, men jeg fikk fullført et par prosjekter som var påbegynt. Det første er den nye seksjonen “om siden”. Jeg fant ut for en god stund siden at jeg vil si noe om siden generelt og hadde praktisk talt glemt det ut til jeg fant igjen fila med det navnet. Så jeg fullførte bare hva jeg så vidt hadde påbegynt for lenge siden. Det andre var å samle arkivet mitt på en side. Det er fremdeles to sider tilstede, men jeg fant ut at man ikke nødvendigvis trenger to lenker i menyen. Dessuten unngår man “faren” ved å åpne hele arkivet hvis man bare vil ha en enkel oversikt. Du merker gjerne også de runde kantene? Det er ikke sikkert det vil forbli slik, jeg fikk bare lyst å prøve det. Jeg tror jeg fikk til å fikse æ, ø og å i firefox (jeg begynner å bli lei det problemet). Siste ting på listen var favicon. ikke at det er så fantastisk flott, men det er nå der.

Noe jeg glemte å nevne i forrige post er statistikken jeg har begynt å føre. Jeg ser ikke poenget med en rein sidetreffteller og fikk lyst å lage en teller for unike besøk. I tillegg har jeg også en sidetreffteller men den er veldig høy (i forhold til unike treff) allerede og jeg har sikkert en stor skyld i akkurat det. Derfor vil den nok bli fjernet etterhvert, men litt gøy å ha der foreløpig. Da den er startet for bare et par uker siden synes jeg det er imponerende mange besøk allerede. Jeg tviler på at så mange er genuine lesere.

Jeg har spilt meg et stykke inn i Mass effect, men har blitt litt sur på fenomenet sjeldne autosaves. I noen spill lagres det vær gang du kommer til et nytt område eller har gjort en spesiell ting i spillet. På Mass effect har jeg ikke helt funnet ut av når det skjer, noe som har resultert i at jeg har måtte gjøre store seksjoner på nytt. Noe jeg egentlig hater. Men samtidig liker jeg spillet såpass godt at jeg tvinger meg igjennom den umiddelbare repetisjonen. Ser ut til at jeg må lære meg selv å lagre litt oftere.

Splinter Cell

Et av spillene jeg virkelig ser frem til i år er Splinter Cell: Conviction. Noe som på en måte er litt rart siden jeg har unngått store deler av serien. Jeg kjøpte Splinter cell til X-box med engang det kom ut men spilte egentlig aldri igjennom det. Jeg syns å huske at det ble ganske vanskelig ut mot slutten og jeg bare ga opp fordi jeg måtte gjøre et godt stykke på nytt. Noe jeg, som tidligere nevnt, missliker. Derfor Hoppet jeg bare galant over Pandora tomorrow og Chaos theory som er nummer to og tre i serien (Jeg kjøpte musikken til Chaos theory utrolig nok). Når det fjerde spillet, Double agent kom ut, ble jeg intresert igjen. Jeg tenkte ikke så mye over hvor godt jeg egentlig likte spillet og kanskje ville komme til å like de tidligere spillene før jeg leste en liste over “spill vi gleder oss til i år”, hvor Conviction var oppført. Suget etter å spille Splinter cell igjen var stort og jeg bestemte meg for å lete opp de spillene jeg manglet å spille igjennom serien fra begynnelse til foreløpig slutt. Noe som så langt har vert en stor glede. Jeg har bare gjort de to første oppdragene på Splinter cell (#1) og de er fantastiske. Spillet er ganske utfordrende, men ikke slik at det blir frustrerende.

Så nå har jeg klart å finne de manglende spillene og jeg måtte faktisk innom 2 forskjellige bruktbutikker. Men jeg gleder meg virkelig til å komme igang med disse spillene også. Forhåpentligvis klarer jeg å gjøre meg ferdig til det neste spillet kommer, og kanskje det blir slik at jeg slipper å vente så lenge på det.

Jeg har fjernet Dump. Den vil komme tilbake når jeg faktisk lærer meg å bruke den. Lenker har tatt plassen og jeg har fått opp noen få lenker der. Flere vil komme (det sier jeg nå, i det minste). Sitater har også komt opp. Jeg har ikke så mange enda men nok til at det forhåpentligvis kommer opp forskjellige hver gang. Det vil bli tilført nye til listen når jeg kommer over dem. Sitatboksen vises så klart litt forskjellig i Opera, fx og IE. Kun Opera klarer å plasere forklaringen på hvor det er hentet fra i “topbaren”.

Snøhvit og de syv dvergene

Jeg kan ikke huske sist jeg så denne klassikeren, men er relativt sikker på at jeg har sett hele fra begynnelse til slutt før. Det var uansett hva vi gjorde på skolen i dag. Hvorfor? Fordi det er den første helaftens animasjonsfilmen noen sinne lagt. Kritikken da gikk på om noen virkelig kunne tenke seg å sitte å se på animasjon i over en time, men kritikerne tok så klart helt feil fordi animasjonsfilm eksisterer fremdeles. Hvis vi hopper frem 58 år i tid kommer vi til utgivelsen av Toy story. Den første helaftens 3D-animasjonsfilmen noen sinne lagt. Jeg husker selv at folk var skeptisk til om 3D var noe man kunne sitte å se på i over en hel time. Det var det så klart. For 3D har også vokst seg relativt stort og for min egen del håper jeg den veksten fortsetter.

Vi har så vidt begynt på animasjon denne uken, eller, mer forskjellig teknikker og verktøy man bruker for å animere. Men jeg har prøvt å animere litt også å konkluderer med at dette er vanskelig, i 3D. Som på en måte bringer meg tilbake til Snøhvit. Disse folkene hadde funnet ut hvordan man fikk til bevegelse med å tegne masse bilder og legge dem etter hverandre slik at det ble film. De hadde så klart endel hjelpemiddler men måtte konstant tenke naturlig bevegelse slik at de kunne tegne det, i 2D. De måtte praktisk talt skape figuren på nytt for hvert bilde. Animasjonen er kanskje ikke helt topp i forhold til noen av dagens 2D animasjoner men de holder mer enn mål fremdeles. Så tilbake til meg å 3D, hvor jeg kan plasere figuren akkurat slik jeg vil, se den fra alle sider og gjøre justeringer underveis. Hvis de gjorde en feil i 2D, måtte de starte med et blankt ark igjen, mens jeg kan tweake. Jeg finner det uansett utrolig vanskelig å gjenskape naturlig bevegelse med de hjelpemiddlene vi har, nå til dags, og kan ikke annet enn å ære Walt Disney og hans ansatte som klarte å gjennomføre dette og skape noe som er virkelig kunst og “udødelig”.

Walt Disney kjøpte retten på stemmen til Adriana Caselotti (Snøhvit) for at den ikke skulle brukes noen andre plasser og være unik for Snøhvit. Hun fikk 970$ for jobben som stemmeskuespiller i filmen og for å selge muligheten til å noensinne kunne spille i en film igjen. kilde.

Jeg har jo ikke lært noen animasjonsprinsipper enda, annet enn det jeg har kommet frem til på egenhånd og bør kanskje ikke starte med å sammenligne meg med profesjonelle før jeg kan litt mer. Jeg gleder meg virkelig til vi kommer i gang med det og jeg kan prøve å lære meg animasjon.

I begynnelsen av februar reiser jeg med noen fra klassen til Animex i Middlesbrough. Jeg ser virkelig frem til den turen og håper så klart det er noe sannhet i at jeg både kan lære endel der og å ha det kjekt. Samtidig får jeg muligheten til å sjekke ut Teesside som er universitet jeg gjerne begynner på etter jeg er ferdig med Noroff.

Jeg har også fyllt på med endel sitater.

Og da var nok en uke over

Ikke at jeg ikke har vert innom her siden forrige mandag. Jeg har faktisk skrevet to ganske solide poster siden den gang. Jeg begynner faktisk å tro at jeg vil klare dette, som i en oppdatering hver mandag. Men jeg bør kanskje ikke forsnakke meg. Det er fremdeles bare andre gang dette skjer.

På lørdag var det kulturbyåpning i Stavanger, og om ikke for noe annet fikk jeg i det minste sett fyrverkeriet. Et utrolig fantastisk syn. At det fremdeles eksisterer familiepakker med fyrverkeri er utrolig for det kan ikke sammenlignes. Fremdeles innsister alt for mange, som ofte ikke er i stand til det, å ville fyre opp sine egne raketter på nyttårsaften. Noe som alltid resulterer i skader rundt omkring i landet. Hadde alle bare kunne betalt inn en liten sum, som hadde samlet seg opp til en stor sum, kunne kommunene organisert oppskytingen av raketter og fått profesjonelle til å utføre jobben. Ikke minst for at det ser så mye bedre ut.

Det har også dukket opp et par nye lenker på listen min. Marek Denko, Peter Sanitra, Speed demos Archive, 123 spill, OCRemix og Hybridized. listen vil nok øke jevnt ettersom jeg finner/kommer på flere.

Jeg har enda ikke klart å komme igjennom Splinter Cell (#1), så det er godt at Conviction ikke kommer før i andre kvartal en gang. Det som er mer viktig enn at jeg har fått gjort meg ferdig med serien så langt er jo så klart at de gjør seg ferdig med spillet før de gir det ut. Men jeg stoler på at folka i Ubisoft gjør jobben sin.

Forresten, hvis du ikke har noe bedre å gjøre på de neste timene, se A Human Story of Computer Animation. Brad Bird, Ed Catmull, Alvy Ray Smith og Andrew Stanton fra Pixar har en samtale med Michael Rubin om hvordan 3D-animasjon har utviklet seg, hvordan det startet og hvordan de tror det vil fortsette. Om du ikke er intresert i temaet kan den uansett være verdt å få med seg bare for de mange humoristiske innspillene.

Gode spill fremover

Det er ikke så ofte jeg er innom å sjekker, men av og til kommer jeg på det. Demoer på Xbox live market place er det egentlig for få av. De burde kunne tilby alle kommende spill i demoform, synes nå jeg. Og det var akkurat nå, under testingen av en ny demo at jeg fant en ny perle i havet av spill. De sier at det skal være vanskelig å toppe spillåret 2007, men det sa de vel også om 2006, 2005 etc.

The Club var en virkelig fornøyelig spillopplevelse. Et friskt pust inn i skytespillsjangeren hvor det er alt for mange liknende spill. Her skal du delta i en turnering organisert av en hemmelig elite som vedder penger på den som overlever. Utfordringene i demoen går på å rømme fra et fengsel og springe 3 runder i et fengsel samtidig som man skal prøve å nå en viss poengsum. Man får poeng ved å skyte ned fiender basert på avstand, fiendetype og treffpunkt. Når man har drept en person har man en tidsfrist på å drepe den neste personen for å beholde komboen som sørger for at du får mer poeng. Det skal komme i begynnelsen av februar.

Det som er litt synd er at det ser ut til å komme samme dag som Devil may cry 4. Jeg har riktignok ikke prøvt noen av spillene i denne serien enda, men det ser ihvertfall utrolig tøft ut.

Burnout Paradise kommer om en uke og basert på hvor mye jeg virkelig elsker de tidligere spillene i serien er det en viss sjanse for at jeg plukker med meg dette en dag. Samtidig frykter jeg at det bringer lite nytt. Jeg spilte meg egentlig bra lei på Burnout revenge.

Too_Human ser litt tøft ut og GTA IV er et av spillene jeg har gledet meg til lenge. Jeg kan ikke komme på sist år så mange lovende titler kom i begynnelsen av et år.

Dieter Meier har fått sin plass på lenkesiden. Han representerer den lyriske delen i Yello, driver med kunst og skaper film. Han har blandt annet lagt alle musikkvideoene til Yello. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal organisere lenkesiden min slik at den ikke blir rotete og jeg må også bestemme meg for dekkende kategorier jeg kan bruke. Men det kommer nok etterhvert som listen vokser og jeg faktisk må gjøre noe med det.

Gjestebok åpnet

Bare en veldig kort update for å fortelle at Gjesteboken nå er åpen og brukbar. Marita mente jeg burde ha en fordi, og jeg siterer, “å skrive ein mail te deg e alt for tungvindt nå ta dags :P”

Så da lagte jeg en og er ganske fornøyd med det ferdige produktet. Da er det bare opp til deg å skrive noe i den.

Store forandringer

Jeg har en gjerne litt skummel tendens til å redesigne siden ganske ofte. Om jeg ikke tar helt feil er dette fjerde gangen det skjer siden jeg opprettet iameven.com. Noe på grunn av at jeg blir litt lei designet, men gjerne hovedsaklig fordi jeg aldri var helt fornøyd i utgangspunktet. Så en av tingene jeg ønsket å gjøre var å plassere menyen i bunnen av siden å bringe den til toppen ved hjelp av CSS. Det for at siden skal være lettere å bruke på mobiltelefon eller andre håndholdte gadgets med nettleser. Ikke at menyen min er serlig stor, men planen er jo at den skal vokse.

Så når man åpner de støvete filene oppdager man ofte ting. I mitt tilfelle var det jo det at jeg har gjort ting litt tungvindt og at det er litt rotete. Så hver gang jeg har ønsket å redesigne siden min har det vert ganske tungvindt fordi jeg har måtte gjøre endringer i HTMLen. Idéelt sett skal man kunne styre alt fra CSS filen og aldri trenge å åpne HTML filen mer. Ihvertfall for å endre utseende. Og nå tror jeg at jeg kanskje har fått til akkurat det. Det er såklart til neste gang jeg bestemmer meg for å redesigne.

Oversiktlig og luftig har vert nøkkelordene i dette redesignet. På min forrige side var gjerne ting litt vel sammentrykte, fonten unødvendig liten og det så lett rotete ut når flere overskrifter kom tett innpå hverandre. Lenkene mine viste ikke om sidene var besøkt tidligere. Det var med andre ord mange små ting jeg misslikte.

Denne siden ser gjerne litt basisk ut ved første øyekast, men noe jeg prisetter er hvor oversiktlig den har blitt. Innholdet står i fokus og er det som står frem. Menyen skyver ikke innholdet lengre ned, slik det gjorde før, men ligger lett tilgjengelig uten å være i veien.

Noe jeg gjerne vil gjøre senere er å bygge videre på dette utgangspunktet, uten å ødelegge den gode starten jeg har. Jeg har merket meg at det ofte er de små tingene som gjør seg godt og skaper et bedre helhetsinntrykk.

Jeg må nesten også nevne at stilen på lenkene her på sidene er veldig lik de du finner på Håvard sin hjemmeside. Dette fordi jeg kopierte den stilen (Ikke koderett vel og merke). Det ble aldri til at jeg gjorde noe mer med de før jeg la ut siden her men dette vil gjerne endre seg etterhvert.

Over på et helt annet tema. Bilen min er nå EU-godkjent og ikke helt uten komplikasjoner. Da jeg skulle hente bilen på fredag kom jeg ikke lengre enn 10 meter før bilen stoppet. Jeg antok umidelbart at de hadde vert borti noe de ikke burde under reperasjonene og gikk inn for å klage. Etter endel om og men fant de ut at en del kalt tenningsfordeleren var helt nedslitt og at en ny måtte skaffes. Noe som ikke var mulig etter klokken 4 på en fredag. Typisk min flaks. Men jeg ble nå i det minste kjørt hjem og fikk hentet bilen i dag, så ingen virkelig skade skjedde, vel, bortsett fra at det ble enda litt dyrere for meg. Men samtidig hadde det vert kjedelig om dette hadde skjedd på motorveien eller en annen trafikkert vei.

Om meg

Så jeg bestemte meg for å skrive om “Om meg”, men det var så mye å endre på at jeg heller skrev den på ny. Jeg har i første omgang skrevet litt generelt om meg, veldig kort om livssynet mitt (Står kun om religion) og om 2 av interessene mine, film og musikk. Den burde jeg også klare å oppdatere litt oftere, men har prøvt å skrive den slik at jeg slipper å endre på så mye etterhvert som tiden går.

Noen bilder er oppe på siden i form av en “pastie” fra deviantart. Den viser de fem siste bildene jeg har lagt ut der. Nå er det ikke så ofte at jeg legger opp nye bilder, men jeg prøver å holde en viss standard på bildene jeg velger å vise.

Mye film i det siste

På animefronten har jeg sett tre fantastiske filmer; Princess Mononoke, Spirited Away og Howl’s Moving Castle fra Studio Ghibli. I romjula, mens jeg gikk med post, fikk jeg med meg topp 20 lista av årets filmer fra filmpolitiet på P3. Noe overraskende fikk jeg høre at My Neighbor Totoro lå på sjetteplass. Sjokerende fordi de sa det var anime. Enda mer sjokerende når de sa den var fra 1988, da dette skulle være en liste ifra 2007. Tydeligvis var det norsk utgivelse i fjor. Jeg bestemte meg i det minste for å se den, men kom egentlig aldri så langt. Den gikk halveis i glemmeboka til Christopher (3D-film læreren) begynte å annbefale Studio ghibli anime. For om jeg egentlig ikke likte anime, burde jeg i det minste se de tre førstnevnte filmene.

Favoritten så langt er Princess Mononoke, men de andre ligger tett innpå. Howl’s moving castle ble gjerne litt langtrukken, men har også den beste musikken. De bringer uansett fantastisk fantasifulle verdener og figurer, med stor vekt på historien de ønsker å fortelle. Det betyr vel at jeg annbefaler de.

Jeg hadde også to kinobesøk i helgen. National Treasure: Book of secrets og Rambo. Da jeg elsker eventyrfilmer slo førstnevnte godt til og er ikke noe dårligere enn den første filmen. Jeg håper det kommer en tredje film også, noe som muligens antydes i slutten av filmen. Rambo overrasket stort og det er lenge siden jeg har sett en så rå actionfilm, om jeg i det hele tatt har sett en så rå actionfilm. Eksplosjoner som virkelig river mennesker i filler og våpen som virkelig river mennesker i filler og kniver som virkelig river mennesker i filler og… Se den.

Nå kan man navigere frem og tilbake mellom poster i arkivsystemet. Det var litt kluss å få til, men nå funker det smertefritt, så vidt jeg vet. Bare trykk på en tilfeldig post å hopp rundt.

Nå har jeg nesten ingen unnskyldninger lengre. Jeg skal få gjort ferdig bildearkivet i løpet av uken slik at det er klart til når jeg kommer fra Animex. Siden jeg reiser til Animex neste uke kommer det mest sannsynlig ikke en mandagsoppdatering neste uke, men jeg skal prøve å ta en på Søndag før jeg drar.

Jeg drar til Middlesbrough

Og jeg blir der i en uke, så derfor svikter jeg antageligvis i morgen, men skal komme tilbake med en heftig update neste mandag. I mellomtiden kan jo du kose deg med å sette dagens ord. Det skal være mulig en gang i døgnet, for hvem som helst.

Animex

Som jeg kort nevnte så var jeg i Middlesbrough denne uka. Den store hendelsen var Animex. Kort fortalt er det en festival for dataspill og dataanimasjon, men temaene varierer stort. Alt fra spesialeffekter til hvordan å bygge opp en character. Så hold dere fast, dette blir en lang en.

Søndag: Det eneste selskapet som flyr direkte til Newscastle fra Stavanger er Widerøe. De som er kjent med det selskapet vet at de ikke akkurat er de største på jumbojet. Så etter en time og førti minutter i propellfly var det ganske behagelig å plante beina på planeten igjen, bare for å sette seg i ei drosje i en time. Været var surt, det regnet og blåste. Surt fordi vi bestemte oss for å gå til hotellet de andre i klassen skulle bo på. Det skulle bare ta 5-10 minutter, men endte med å ta nærmere en time alt i alt. Da var det også såpass sent på kvelden at det meste av restauranter hadde stengt. Noe som igjen resulterte i at maten vi endte opp med å spise ikke akkurat var den beste. Etter ei pils som ikke smakte allverden på The Southfield tok vi turen til hotellet for å få oss noe søvn. Det eneste som var vellyket den dagen slik jeg ser det.

Mandag: Vi sto opp 7:30 for at begge skulle få tid til å dusje før vi stakk til universitetet. Jeg delte rom med Stian på turen for at det skulle bli billigere, ikke at det plager meg å bo på rom med noen andre uansett. Og når jeg sier universitet, Animex blir arrangert av Teesside University. Det var faktisk satt opp en egen kø for Noroff så det å få registrert seg gikk fort. Vi fikk et fullt Animexpass, en bag, skriveblokk, penn, t-skjorte, endel reklame, noen magasiner og et program.

Så etter en rask frokost fikk vi høre Rhianna Pratchett fortelle om characters, hvordan en helt skulle være og hvordan hun håpte kvinnelige characters i spill ville bli portrertert anderledes, og ikke bare være den supersexy kjedelige “identiske” heltinnen de ofte er. Beverly Bright fra Bizzare Creations tok oss igjennom den prosessen det er å lage et skikkelig HD bilspill. De tok i gjennomsnitt 25,000 bilder i hver by for å dekke det området løypene gikk. De løste også effekter med animerte teksturer, som regn og vindusvisker. I tillegg hadde de også et meget fancy system for biler med flere farger i lakken.

Etter lunsj fikk vi høre fra Jonathan Smith “How to be amazing with licences”. Hvorpå svaret var “Be amazing”. Han var den morsomste foreleseren vi hadde hele uken og fotalte blandt annet hvorfor Lego star wars var så vellykket og hvor de skulle ta lego videre i spillmediumet. Mark Davies fra Ninja Theory spasserte oss igjennom en level fra Heavenly sword. Hva de hadde planlagt og hva som måtte endres for at spillet skulle kunne holde en teen-rating. Noe som vistnok er viktig for salgstall i USA, men som jeg personlig misliker fordi jeg får inntrykk av at de kun lager spill for å selge, ikke for at spilleren skal sitte igjen med det beste spillet. Han omtale også spillet som produkt, så han la vel egentlig ikke skjul på hva han mente.

Louise Ridgeway fra Rare la vekt på hvor viktig animasjonsprinsippene er og hvorfor folk ofte ikke legger nok vekt på de enkle reglene innenfor animasjon, noe de såklart burde. Og noe jeg så klart har tenkt å gjøre når jeg kommer så langt. Hun fortalte også litt om Rare generelt og hva de hadde gjort så langt. Hun kunne ikke gå innpå hva de skulle gjøre og hva som skulle komme. Sistemann for dagen var Jordan Thomas. Leveldesigner på blandt annet Thief: Deadly shadows hvor han lagte Shalebridge Cradle og Bioshock hvor han lagte Fort Frolic, vistnok omtalt som høydepunktet i begge spillene. Han hadde et utrolig fasinerende ordforråd og var generelt sett utrolig fasinerende å høre på om enn kanskje litt skummel da jeg ikke forsto alt. Han fortalte hvordan man kunne fortelle en historie igjennom leveldesign.

Etter en tur på hotellet og middag på Peking villa, en kinesisk restaurant, tok vi turen til Players’ Lounge som ble holdt på Hub, universitetets utested. Selv om alle foreleserne var tilstede fikk ikke jeg pratet med noen dem.

Tirsdag: Vi sto opp tidlig for vi hadde bestemt oss for å få oss en skikkelig engelsk frokost. Det fant vi på en ganske fancy sportsbar som het Lloyds. På veien bort til universitet klarte jo så klart jeg å kjøpe med meg et par CDplater. The Trentemøller Chronicles og zero7 - when it falls. Stian og jeg kjøpte også badeshorts da ingen av oss tok med dette hjemmefra. Det var nemlig basseng på hotellet.

Et panel bestående av fire av foreleserne startet dagen med å fortelle oss hvordan vi skulle komme oss inn i bransjen. Man merker at de større firmaene ofte ønsker folk som har spesifisert seg innenfor noe, mens de små gjerne ønsker at man kan litt av alt. Og hvor viktig det kan være å skreddersy showreel ettersom hvor man søker. De fortalte også litt om hvordan de hadde havnet i bransjen. Alex Trowers fra Weirdwood kom for å minne oss på hvor viktig hvordan var i et spill. Selv om du gjerne vet hva som skal gjøres og hvorfor det skal gjøres blir det temmelig meningsløst dersom hvordan man gjør det ikke er gøy. Han deler også mitt synspunkt på invert mouse i førstepersons spill.

Ken Wong fra Spicey horse kom for å fortelle om episodebasserte spill og det svert spennende spillet American McGee’s Grimm som de jobbet med og som vil bli sluppet i 23 episoder. Sanjay Mistry fra EA kom for å fortelle hvordan de prøver å komme seg på den riktige siden av uncanny valley. Jeg tror det enda vil gå en stund før vi kan se skikkelig 3D som virkelig lurer oss, men samtidig hadde de utviklet ganske tøffe systemer for annsiktsuttrykk og animasjon i samtid.

Jeep Barnett fra Valve kom for å fortelle hvordan en liten studentgjeng fra Digipen endte opp med å jobbe for Valve og lage det veldig gode og kritikerroste spillet Portal. Hva han likte med arbeidsmetodene til Valve og hvordan spilltestere hjalp dem igjennom hele prosessen. Han viste også de tidligere utgavene av GLADoS og hvordan de etter 132 forsøk og ett år og to måneder kom frem til den GLADoS vi finner i slutten av spillet.

Vi gikk en god gjeng på Pizzahut før vi stakk på kino å så Cloverfield. Personlig likte jeg det meste med den filmen. Litt stilig med en film som ikke ga så mye svar men samtidig var veldig engasjerende. Jeg likte også den “ryddige” hjemmefilmstilen med håndholdt kamera. Absolut en verdt å se film.

Onsdag: Dagen var lagt opp til workshops på Animex for de som hadde ordnet seg det. Jeg hadde ikke og i lag med de andre fra Noroff Stavanger fikk vi en omvisning på skolen. Vi fikk også svar på en del spørsmål studenter som kommer dit fra utlandet ofte har. De har veldig oppdaterte PCer og mye fancy utstyr tilgjengelig for studentene på skolen. Blandt annet et skikkelig greenscreenoppsett og motion capture lab. De skulle også få opp motion capture for ansikt ganske snart.

Vi tilbrakte så endel timer i hotellbassenget før vi fant oss mat på Joe (ett-eller-annet-som-jeg-ikke-husker) og endte dagen på Hub, Animators’ lounge. Vi bare satt der og pratet, plutselig satt Pete Draper med bordet og de fleste av oss, eller kanskje bare jeg, hadde hakeslepp. Han fortalte hvor viktig det var å kunne produsere bra 3D med standardpakken, da små firma ofte ikke tok seg rå til å kjøpe 100 vray lisenser. Personlig brukte han selv helst scanline da han kunne sette opp et system som virket mye raskere enn det han kunne testrendere seg frem til med et avansert GI system. Han mente også det var mye mer imponerende for et selskap dersom man presenterte arbeid gjort med minst mulig plugins og ekstra software. Da han gikk var de eneste ordene jeg fikk frem noen mumlende “nice to meet you” som antageligvis hørtes ut som “eb-glb-ns-ab-th-ub”.

Torsdag: Startet med at Paul Wells ga en åpning til animex talk, andre del av animex. Den første het foresten animex game. Raquel Benitez og Carmen Llanos fra Comet entertainment ga et veldig opplysende foredrag på de sjuke copyrightreglene i USA og Cananada. Når man lager noe, hva som helst, i Europa, har man automatisk rettighetene til dette arbeidet og trenger ikke å gjøre noe annet enn eventuelt å sende arbeidet til seg selv for å få det poststemplet og dermed kunne bevise når du lagte det, med andre ord først dersom noen skulle prøve å stjele det. I USA og Canada gjør man ikke det. Man må faktisk betale for å få rettighetene til sitt eget arbeid registrert til seg selv. På den andre siden har man jo da et veldig solid bevis på copyright, men dersom du har lagt noe, noen stjeler det å kommer seg før deg til registreringen har du ingenting du skulle ha sagt. Dessuten kostet denne registreringen ca. 1000 kroner.

Robin Linn hadde en tributt til Joseph Barbera, noe eksemepltung, men ganske grei oversikt på en av kunstnerne som holdt animasjon i live og antageligvis er en av de som har gjort at animasjon står så sterkt den dag i dag.

Et ekspertpanel på Scriptwriting kom med sine tips til scripts, hvordan de hadde havnet i bransjen og hva man kunne gjøre for å skrive bedre. De hadde også litt å si om hva som ofte ble holdt tilbake av idéene sine fordi de kunne være for ektreme for barn, det uten at de var i nærheten av det nivået Tom & Jerry lå på i sin tid.

Shelly Page fra Dreamworks viste oss hva som er en god show-reel, en dårlig show-reel endel utrolig bra arbeid og hvem vi virkelig konkurerer med fra andre skoler i Europa. Vi fikk dessuten en sneak peak på den oppkommende filmen Kung Fu Panda som ser utrolig tøff ut.

Siste foredrag for dagen hopper jeg glatt over for jeg merker at jeg nesten blir litt irritert bare på tanken av det. Og som ikke det var nok gikk vi på en restaurant med utrolig dårlig service rett etterpå. De gjorde feil med ordren, opptil flere ganger og fikk for mye betalt da de hadde slått inn feil, men vi orket aldri å diskutere det med dem da de brukte så lang tid.

Animex party på Barracuda var neste ting på lista. Gitte og jeg fikk snakket med Jeep fra Valve og jeg fikk sagt hvor godt jeg likte Portal. han virket veldig takknemmelig for tilbakemelding selv om jeg er ganske sikker på at han hører det ofte. Vi snakket også med Raquel Benitez om copyright og at vi burde holde idéene for oss selv dersom de var gode nok.

Fredag: Double Negative startet dagen med å fortelle oss at de hadde gjort jobben sin dersom vi ikke så at noe var gjort. Jeg visste ikke at det var 500 effektshots i The Bourne Ultimatum. De ga oss en breakdown på noen av effektene og det var alt fra å sette inn fjeset til Matt Damon over en stuntman sitt, til å forstørre eksplosjoner eller rett å slett sette inn vindu digitalt som ble knust. Sukkertiden er visst over der i gården. Vi fikk også et innblikk på effekter til Hellboy 2.

Robin Linn var tilbake og fortalte om arbeidet til Sony Picture Imageworks. Hvordan de hadde startet og hva de gjorde i dag. Hvordan de brøyt teknologi med å lage og jeg siterer “Christmas of the living dead, also known as The Polar Express”. Og hvordan de skulle dra denne teknologien videre. Her fikk vi også et innblikk i show-reels og hva de så etter når de så på søknader. De ga hele 10 sekunder på å overbevise dem om at de skulle se resten av showreelen.

Elizabeth Rega fra Western University of Health Sciences, California, Fortalte om anatomi og gode skiller på mannlige og kvinnelige figurtyper. Hun har vert med som rådgiver på flere Disney, Dreamworks og Sony pictures filmer. Og tipsene hun kom med var absolut veldig nyttige. Som å plassere livet på kvinner høyere, flatere overgang mellom panne og nese, mot en veldig ofte markert en på menn.

Curtis Jobling og Jackie Edwards snakket om en vellykket igjennomføring av en animasjonsserie. Om hvordan de fikk lagt Frankenstein’s Cat.

Hans Rijpkema fra Rythm & Hues kunne snakke om at det som en gang revolusjonerte, var lett i dag, hvordan ting utviklet seg og hvor fort dette skjedde, og litt om hvor det var på vei. Han hadde mange kjekke filmer og endel artige filmer de hadde gjort internt på studioet. han snakte også litt om hvordan en avansert produksjonspipeline fungerte.

Som den store finalen kom Mark Walsh fra Pixar og han hadde med seg Stuart Sumida fra California State University. Stuart Sumida hadde vert med som rådgiver på Ratatouille for å vise Pixar hvordan rotter beveger seg. Mark snakket om hvordan de hadde brukt denne informasjonen til å gjøre animasjonen mer naturlig og Stuart skrøyt av hvor godt de faktisk hadde igjennomført dette. Vi fikk også se litt av arbeidsmiljøet på Pixar og ble nok en gang fortalt at det lå mye arbeid bak en slik film. Vi fikk også vite hva de hadde gjort for å bedre lyssettingen i denne filmen iforhold til tidligere filmer de hadde gjort, jeg skulle bare så gjerne likt å vite hvordan også.

Animex var riktignok over men vi hadde ikke fly hjem før på søndag. Så vi stakk for å bade. Etter et langt opphold tok vi turen på Pizzahut nok en gang hvor vi var fire personer på fire store Pizzaer. Det er kanskje ikke så mye å skryte av, men to stykker sto igjen når vi var ferdig. Etterpå gikk vi på kino å så Sweeney Todd. Jeg likte det som var veldig typisk Tim Burton med filmen, som stemning og farger. Jeg likte også det at den var såpass sjuk som den var. Det jeg ikke likte var hele musikalaspektet. Jeg ble stadig sittende der å tenke “kom til poenget”. Ikke en film jeg vil annbefale av den grunn. Hvis du liker musikal kan jeg bare si kjør på.

Lørdag: Vi sov lenge, noe som absolut var herlig. Stian og jeg gikk å kjøpte oss hver vår sub på Subway før vi gikk å fant Kristian og Christopher. De hadde komt seg på besøk til tidligere noroff studenter som nå bodde og studerte på Teesside. De var 5 som hadde leid et hus. Vi hadde også møtt disse tidligere i løpet av Animex da de også var på de fleste foredragene. Vi ble sittende der en stund før vi gikk å spiste middag på en bufférestaurant. Vi gikk tilbake til dem hvor vi tok et par pils, noen spilte poker, noen guitar hero og etterhvert ble det skummelt nok Sing star (Hvorfor de hadde dette må fuglene vite). Vi hadde en tur ut på byen, men fant ut at det bare var plagsomt å bråkete før vi stakk tilbake og hadde Pizza og nachspiel hos dem.

Søndag gikk i praksis til å vente på flyet. Vi var alle ganske klare for å komme oss hjem. Jeg kjøpte Devil May Cry 4 og gledet meg veldig til å komme meg hjem til xboxen. Noe som resulterte i en sen natt og alt for lite søvn før det var tilbake på skolen igjen.

Update

Bomma på en mandag, hvordan kunne det skje? Jeg skylder på den lange updaten forrige mandag. Den er på 2605 ord og antageligvis lengre enn jeg noensinne har skrevet en skolestil før.

Jeg har enda ikke klart å få opp et bildegalleri her. Burde virkelig gjøre noe med det snart siden jeg har en del bilder å legge opp. Men det kommer på et enda ubestemt tidspunkt.

WOTD har blitt en del av sia, siden det er litt morsomt. Man kan også sette navnet sitt der nå slik at folk vet hvem som har satt ordet. Så nå er det bare å lete opp kreative/morsomme/lærerike ord og foreslå dem etter klokken har blitt 08:00 hver dag. Første mann til mølla er det som gjelder. Kanskje jeg skulle lagt inn et felt for forklaring på ordet også?

På torsdag hadde vi klassefest, noe vi absolut burde ha litt oftere. Det tror jeg egentlig de andre også var enige i, så får håpe det skjer igjen snart. Klasserommet så sikkert ut som en søppelplass når læreren kom innom på fredag morgen, men vi fikk aldri vite det. Selv om vi lovte å rydde når vi kom var rommet så godt som strøkent når Aleksander og jeg kom dit i ett tia.

Som om ikke det var nok endte jeg opp med å drikke på lørdag også. Vi hadde et ganske morsomt vorspiel hos Robert og Marita, selv om vi ikke var så mange mennesker. Noe som ved nærmere ettertanke gjerne var like greit. Vi endte også opp med en bytur etterpå. Robert og jeg ble enig om å gjenta det igjen om ikke så altfor lenge og jeg håper vi holder det også.

Pusser litt opp

Jeg har satt opp noen regler på word of the day, bare for å vise hvilke begrensninger som er til stede. Jeg fant ut at det ikke kommer til å ta så lang tid før de blir dyttet så langt ned at nye (Hvis de finnes?) til siden ikke ser de, og derfor lagte jeg en hopp til meny på toppen av den siden. Det følte jeg egentlig var en såpass god idé at jeg har implementert det på alle sidene jeg føler kan ha et snev av behov for akkurat en slik funksjon. Det vil si alle utenom sitater og gjestebok. Dessuten rulerte jeg litt på menyen igjen. Det kan sikkert ta litt tid før jeg finner en inndeling jeg er fornøyd med.

På sitater siden har man nå muligheten til å foreslå sitater som jeg kan legge til i databasen og på den måten havne under headeren min innimellom. Jeg har enda litt få sitater synes jeg selv.

Devil May Cry 4 har tendens til å sørge for at du ender opp med bittelitt liv, sende ekstra mange fiender på deg under slike situasjoner, for så å sende deg til en boss med utrolig vanskelig plasserte hitpoints og så le av deg på slutten av oppdraget fordi du ikke gjorde nok komboer. Men det har utrolig mange tøffe filmsekvenser og det er herlig når man faktisk får til noe. Jeg tror snart jeg har kommet igjennom det. Da er planen å fullføre Splinter Cell og så tror jeg at jeg skal spille igjennom Ninja Gaiden Black på nytt. Jeg har i det minste kjøpt det.

Bildegalleri

Så da har jeg endelig fått opp noen bilder på hjemmesia. Det er et utrolig simpelt system som forhåpentligvis vil bli mer sofistikert etterhvert. Men for å få det igang gjorde jeg det bare slik i første omgang. Jeg skal så klart oppdatere med enda flere bilder, men får ikke tid til det i kveld, for da er det nok en klassefest. Siden det er så få er de bare listet i menyen, men det kommer nok en egen side for galleriet etterhvert.

Jeg skallerer bildene i tre størrelser før jeg laster dem opp og gir de navn i riktig rekkefølge. Faststone har et veldig godt og raskt program for dette som også er gratis. Absolut anbefalt. Da noen av bildene er på høykant har jeg satt en begrensett størrelse på thumbnails, slik at det ikke blir så rotete. Det gjør jo desverre at bildene på høykant blir strekt, men det er en bedre løsning enn rot.

Helgen og bildegalleriet

Så på fredag, mens jeg ventet på at Tom skulle komme slik at han kunne kjøre Aleksander og meg til Gitte fikk jeg sneket inn funksjonen for å hoppe frem og tilbake mellom bildene i galleriet. Men det er ikke den eneste forbedringen. Ettersom jeg fikk en del forskjellige gallerier opp ble det ganske rotete i menyen min og jeg måtte relativt fort fikse opp i akkurat det, fant jeg ut. Så derfor har jeg delt det opp i forskjellige gallerier. Med en ganske fri tolkning av fest vil nok det bli det mest oppdaterte galleriet fremover. Tur er tiltenkt reising vekk å være vekke i minst et døgn. Skuffende nok har jeg bare hatt kamera med meg på 2 slike turer så langt. Jeg fikk kameraet mitt i slutten av sommeren 2007 og kan heller ikke finne hverken det tidligere kameraet eller bildene jeg tok med det. Event er tiltenkt hendelser i nærmiljøet som f.eks konserter, sceneopptredener og festivaler jeg tilfeldig hvis skulle ende opp på. Hverdag er for enklere ting. Eksempelvis har jeg jo nå noen bilder av familien der og en tur rundt på Sola hvor Marita, Robert og jeg tok endel bilder.

Jeg har også laget et relativt enkelt system for å kommentere på bilder, det som er litt fancy med det er at hvis du skriver inn e-postadressen din vil du motta en mail når noen andre kommenterer på samme bilde. Så hvis noen referer til det du sier, vil du kunne følge opp. Om det i det hele tatt vil bli brukt har jeg egentlig mine små tvil om, men det er nå i det minste til stede og det var gøy å lage det.

Jeg har også fått lastet opp flere bilder, men har enda noen mapper å gå igjennom. i skrivende stund er det iallefall 639 bilder i galleriet. Som leder meg til den siste oppføringen i statikken i fotnotene som er et tall på hvor mange bilder som befinner seg i galleriet. Faktisk må du egentlig gange det med 3 da alle bildene er der i 3 størrelser.

Jeg fikk jo også tatt en god del bilder i helgen da jeg var ute 2 ganger. Først hos Gitte på fredagen hvor vi var en liten andel folk i fra klassen som spilte forskjellige drikkeleker, sang litt i singstar og egentlig aldri kom oss til byen, som var like greit. Jeg og Aleksander var de siste hun fikk jaget ut rundt klokken halv fire.

Ikke lenge etter at jeg hadde stådd opp på lørdagen fikk jeg en melding av Thomas, om jeg ikke ville bli med ut. Og hovedargumentet mitt for å bli med var å få se den nye leiligheta til Thomas som er ganske flott. Vi var gjerne litt mange der, men det var utrolig gøy. Før jeg visste ordet av det hadde mesteparten av kvelden gått, Thomas og jeg var tilbake fra byen og skulle lage oss mat og endte så opp med å se nesten 2 filmer. Vi fullførte Shrek 2 på formiddagen når vi sto opp igjen.

Og nå kan jeg jo også referere til fest, hvor du kan finne bilder fra begge kveldene.

Edit: Jeg glemte jo å nevne at Aleksander har fått opp hjemmeside igjen med nytt design. Og derfor lenker jeg så klart også til han igjen.

Klokkemakeren

Klokkemaker argumentet er et veldig vanlig argument brukt som en analogi for å bevise intelligent design (les: menneskene ble skapt av en gud/intelligent designer). Raskt forklart går det på at en person vandrer ute i ødemarken eller en annen plass langt vekke fra sivilisasjon, finner et menneskeskapt objekt, som f.eks. en klokke (orginalt av William Paley), maleri, mobiltelefon eller hva enn som skal til for å prøve å kamuflere det faktum at det er samme argumentet. Det er ikke noe tegn til at mennesker har vert til stede, men siden det er mer komplekst enn en stein, vil personen anta at det er en intelligent designer bak objektet. På samme måte vil denne personen anta at mennesket ble skapt av en inteligent designer siden vi er mer kompleks enn en stein.

De har brukt dette argumentet i 206 år uten å komme noen vei, hvorfor fortsetter de?

Elixia

Jeg begynte å trene på Elixia i dag. Det er mer eller mindre et år siden jeg sluttet på treningsenter men fant ut at jeg ønsker å gi det nok en sjanse. Jeg skal legge større fokus på å komme meg på gruppetreninger denne gangen, siden man fort blir lei dersom man bare går å løfter på vekter og henger rundt apparatene. Jeg trente faktisk aktivt i ca. 5 måneder før det begynte å slakke av sist jeg startet. Forhåpentligvis klarer jeg å jevne ut litt mer. Jeg kan ikke se noe problem med å komme seg på trening 2 ganger i uken og derfor er det målet mitt.

Hovedkortet mitt ser ut til å streike til tider. Det er serdeles ustabilt til tider. Av og til slutter mus og tastatur å fungere, noen ganger fryser PCen helt, da som regel ved innputting av nettverkskabelen. Jeg skal prøve å reinstalere windows først, men mistenker at det er hovedkortet som skaper problemer. Dessuten håper jeg prisene på heftige skjermkort synker snart, for jeg har lyst på et mer heftig et.

Tilgi meg interweb, for jeg har syndet.

Så på mandag hoppet jeg elegant over å poste noe. Familien var vekke på hyttetur hele helgen og frem til tirsdag og jeg tillot meg å være enda latere enn hva jeg vanligvis er. Jeg var å trente på mandag, samt kjørte Robert og Marita til flyplassen da de skulle reise til London. Men bortsett fra det satt jeg stort sett foran PCen og var lite kreativ. Og på den måten forsvant tankene om å poste her helt.

Jeg har jobbet litt med Akane, kunoichien som jeg lager til vår tredje obligatoriske oppgave på Noroff og som også mest sansynlig vil gjøre et gjensyn i obligatorisk oppgave 4, bare med bevegelse. Jeg hadde håpet på å ha noe å vise frem til nå, men det har jeg ikke klart. Så det får være løftet mitt til mandagens update, da skal det i det minste være tilstede et bilde av Akane.

Akane - 01

Først og fremst håper jeg at jeg kan kvitte meg med den uvanen som er at jeg for andre gang på rad ikke oppdaterer her på en mandag. Noe jeg absolut må klare å skyve tilbake. Jeg hadde litt problemer med nedetid på siden og etter noen timer i chatsupport med one.com løste det seg.

Men noe som er mye mer aktuelt akkurat nå, Akane:

Vår tredje obligatoriske oppgave på Noroff er som jeg raskt nevnte å lage en figur. Den må være humanoid, ha en bakhistorie og være godt gjennomført. Man må altså tenke litt på alt. Historien kommer jeg nok mer tilbake på når jeg begynner på oblig 4 da den blir litt mer vesentlig da. Men det jeg i første omgang har tenkt er at hun er en kvinnelig ninja, altså kunoichi. Utseendemessig blir hun forhåpentligvis litt lik typiske tegneserieheltinner med overdrevne kvinnelige former. Hun skal få endel utstyr/våpen og mer definert drakt, men det kommer etterhvert. Først og fremst måtte jeg få på plass grunnformen. Hender er utrolig vanskelig å modelere for de som ikke visste det og derfor har hun heller ikke fått noen enda. Øynene og det lille området rundt, samt hendene vil være de eneste plassene med synlig hud. Mer er det vel egentlig ikke å si enda, men det vil så klart komme mer.

Akane - 02

Så den siste tiden har jeg jobbet videre på Akane. Som du kan se fra forrige gang har jeg også fått gjort endel, men hun er nok ikke helt ferdig enda. På torsdag skal hun leveres inn og jeg håper å få gjort alle tingene på gjøremålslista. Så kommer tilbake med mer på torsdag.

Forrige uke så jeg både lange flate ballær 2 og 10,000 BC som jeg begge vil kalle middelmådige. Lange flate ballær hadde sine morsomme øyeblikk, men tok seg selv litt for seriøst og 10,000 BC var bare ikke engasjerende, men hadde bra animerte mamuter.

Akane - 03

Slik endte Akane opp med å se ut til innlevering, og jeg fikk én B. En karakter jeg er fornøyd med. Så nå skal jeg bare få klargjort henne til animering, og forhåpentligvis animere henne noe også. Og dersom jeg får til det vil hun bli brukt i den siste oppgaven min også.

Mobilen min var nettopp på reperasjon da ladekontakten ikke virket skikkelig og de slettet i tillegg all info jeg hadde på mobilen også, så det vil si at jeg er telefonnummerløs, nok en gang og må starte oppsammlingen, nok en gang.

Jeg har vert litt sløv hjemmesidevis i det siste òg. Ingen unnskyldning annet enn at jeg er lat. Jeg har kjøpt domenet alander.org og vil lage portfolioside der når jeg en gang tar meg tid til det.

Jeg lever fremdeles

Selv om det tilsynelatende ikke virker slik. I hvertfall ikke her. Nyttårsforsetter er til for å brytes, eller hva? Grunnen til dette er tragisk nok at jeg er lat og det har vert veldig lett å overse hjemmesiden i det siste. Men jeg skal komme tilbake på den riktige banen igjen. De 3 neste ukene vil nok være preget av veldig små oppdateringer om de i det hele tatt vil komme siden jeg jobber på den siste oppgaven min for tiden. Den kommer til å ta opp mesteparten av tiden min fremover.

Bedre meny

Som respons på kritikk jeg fikk i fra Aleksander og Marita har jeg laget et nytt menysystem. Begge mente at den tidligere menyen var rotete og uoversiktlig og jeg håper at jeg har klart å løse det greit.

Jeg har aldri helt sett poenget med submenyer på min hjemmeside men ser nå at det gjerne er den beste måten å løse det på siden jeg har såpass mange elementer. Blogg er hovedsiden min og viser fremdeles de 3 siste postene. I submenyen har jeg lenket til de forskjellige arkivene. Jeg lenker nå til en hovedside for bilder som jeg skal utvide litt etterhvert. Forhåpentligvis blir det lettere å finne frem blandt bildene etterhvert. Jeg kommer ikke til å dele lenkesiden min opp i flere sider med det første og velger heller å bare ha “hopp til” menyen i submenyen her. Håper det ikke forvirrer for mye. Gjesteboken er rett frem med lenke til innføring i submenyen.

Som de observange merker har jeg fjernet noen sider. WOTD og Sitater kommer tilbake etter jeg har fikset de litt opp og når jeg finner ut hvordan jeg skal plassere dem i menyen. “Om meg” og “Om siden” er jeg usikker på om kommer tilbake da jeg er litt håpløs på å oppdaterer disse.

Nok en gang slår Internet explorer til med å være håpløs. Den klarer ikke å vise menyen min skikkelig, men jeg fant en “OK” løsning på dette. Mellomrommet mellom menyen og innholdet er bare litt større enn nødvendig.

Viss du oppdager feil, mangler eller problemer er det bare å nevne det i gjesteboken.

Portal

Jeg bestemte meg for å lage en forside. Selv om denne siden er mest om bloggen min fant jeg ut at det kunne være greit å ha en slags samlingsside for nye ting på hele siden. Bloggen vil jo fremdeles stå i fokus og er derfor listet først med utdrag fra de 3 siste postene mine. Den andre delen jeg ville få frem er bildegalleriet. Den viser de 3 siste galleriene med et tilfeldig bilde i fra hvert galleri.

Jeg valgte å fjerne fotnotene. Det eneste jeg hadde der var statistikk. Noe jeg fant like greit å implementere blandt de andre delene på hovedsiden.

Dagens ord har også fått en liten spalteplass og til slutt har jeg Gjesteboken. Kanskje det finnes håp for at den blir brukt mer når den ligger der også.

Siden har jo vokst endel siden jeg startet den opp for over ett og et halvt år siden og nå har jeg funnet rom for fler ting på siden. Da gjenstår det bare å fylle på. Etterhvert vil det forhåpentligvis være mer nytte for portalen.

adsense

Så jeg bestemte meg for å teste ut Google Adsense. Men så bestemte jeg meg for å fjerne det ikke lenge etter. Det er Google sin tjeneste for reklame på internett og du kan se den på høyre side på alle sidene mine. Det er min måte å takke Google på. Det er også mulig å tjene penger igjennom Adsense, men jeg tviler på at jeg blir rik med det første. Kan hende jeg vil tilpasse den bedre til de individuelle sidene etterhvert. Men i første omgang er den nøytralt plassert til høyre uten noen skrikende farger.

Jeg har bare noen få dager til oppgaven min skal være ferdig og jeg ligger litt etter planen min. Jeg skal nok være noenlunde fornøyd hvis jeg får satt filmen sånn noenlunde sammen innen Torsdag, men jeg blir neppe særlig fornøyd med resultatet. Jeg har fremdeles alt for mye animasjonsarbeid igjen og jeg har slettet det meste jeg ikke har vert fornøyd med, noe som resulterer i at jeg heller ikke har noe å endre på. Så lekse lært til neste prosjekt: Ta vare på alt.

alander.org

alander.org er den nye portfoliosiden min, hvor jeg viser frem 3Darbeidene mine og det som skulle være nødvendig å tilknytte disse. Da den er ganske ny vil det nok fortløpende komme endringer til siden, men slik det funker nå er at man får opp det siste arbeidet mitt når man kommer inn på forsiden, og ved å holde over bildet kan bla seg tilbake til tidligere arbeider. Jeg skal så fort jeg får opp en genial løsning på det lage en side som lister alle arbeidene mine. Men den er i det minste oppe å igang, så jeg må bare se til å begynne å fylle den med ting. Jeg må også lage en side med kontaktinformasjon.

Da jeg etterhvert har greid å lære meg PHP ganske greit er alt samlet i en fil, index. Resten handler bare om gi index den riktig informasjonen den trenger for å hente riktig informasjon fra databasen, nemlig et tall. Derfor har alle arbeidene en permalink under /work/n/ hvor n er ett eller flere siffer. URLmagi i htaccess er brukt for å forme URLen.

Door, filmen min, ble levert på torsdag og var en av de få 3Dfilmene som ble vist på sommerfesten til Noroff på fredag. Jeg fikk også en B på den som jeg er veldig fornøyd med.

Jeg har også sagt opp jobben min på Posten og skal bare jobbe 3 uker for dem i sommer før jeg er ferdig. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal søke etter jobb å ha ved siden av skolen til høsten. Jeg har mest lyst å bare prioritere skole og fokusere fullt på det, men hvem vet? Finner jeg noe intresant kan det godt hende at jeg søker.

Jeg lister nå de 5 siste postene i bloggen min. Da det ikke er forsiden min lengre syns jeg ikke det gjør noe.

19.378

Så i går var Marita, Robert og jeg en tur innom kvadrat, og mer vesentlig, innom clas ohlson. Marita hadde lyst på skritteller og da den billigste modellen kosta femti kroner endte jeg også opp med å kjøpe. Vi ble vel sånn ca. enig om at den sunne mengden var minst 10.000 skritt. De ble så klart tatt i bruk med en gang og til vår store overraskelse fant vi ut at det ikke kunne være så vanskelig å fylle kvoten.

Dagen i dag startet med en god og en dårlig nyhet, i den rekkefølgen. Det var ingen reklame i dag, men til gjengjeld måtte jeg gå lørdagstrasé som er litt lengre. Men jeg tenkte også at det ville utgjøre ekstra skritt på telleren min. Før jeg hadde begynt å gå ruta hadde jeg allerede tatt ca. 2500 skritt og ved slutten av arbeidsdagen var jeg på nesten 15.000 steg.

Etter jobb hadde jeg avtalt å møte Håvard, men da han ikke var ferdig på jobb helt enda måtte jeg traske litt rundt på Kvadrat i mellomtiden. Jeg kjøpte meg en mango/peach smoothie og bladde igjennom en liten haug cder på platekompaniet før Håvard kom å møtte meg der.

Etter noe Family guy fant vi ut at vi kunne gå, som i vandre/spasere/traske, til butikken en tur. Tilbake hjem fant jeg ut at jeg nesten hadde gått 19 000 skritt i dag. Og nå som jeg skriver dette har tallet blitt 19.378 som du ser i overskriften. Jeg er nesten litt stolt over første dagen med pedometer.

Jeg innser også at det gjerne er en høyde jeg vil slite med å nå igjen. Så jeg kan trykt legge apparatet i fra meg for gått nå med god samvittighet, men jeg har planlagt å måle en liten stund fremover. Jeg antar nummeret vil synke drastisk når jeg slutter på jobb.

Strikkhopp

Så det viste seg nok en gang at jeg ikke klarte å holde en jevn oppdateringsplan her på siden, men jeg skal gjøre mitt beste for å kaste meg opp på hesten igjen. Vanligvis har jeg gitt opp det å oppdatere siden når jeg har falt ut slik tidligere, men jeg har jo stort sett vert ganske flink med å få ned noen ord her. Jeg har i det minste ikke falt ned på Håvard sitt nivå enda.

Så som du kanskje merker så har jeg endret endel ting på siden. Adsense forsvant for jeg syns det ble rotete. Portalen forsvant for jeg syns den var unødvendig og ikke helt opptimal (kan hende den dukker opp igjen). Jeg har endret litt på designet. Som vanlig synes jeg at det er en endring til det bedre, men tror egentlig jeg skal konkludere med at jeg bare må endre designet innimellom for å være fornøyd. Av en eller annen grunn så vil ikke tekst midtstille seg skikkelig, skal se om jeg ikke får ordnet på akkurat det. Noe som gjør at teksten i submenyen står litt til høyre og på bildesiden litt til venstre. Jeg har også endelig klart å finne en måte å legge bilder til postene som jeg er fornøyd med. Før har de bare ikke passet helt inn. Men nå har jeg lagt en sidebar til postene hvor datoen står, det er plass til bilder, eventuelt vise til nytt galleri og jeg kommer kanskje til å føre opp lenker relatert til ting i postene der, hvis jeg bare finner ut hvordan jeg skal løse det.

Jeg er endelig ferdig med jobben på Posten. Skulle ønske jeg bare kunne glemme alt det overflødige jeg lærte der. Som etternavnet til de rundt 800 menneskene jeg leverte post til.

Tom, Astrid og jeg dro opp til Telemark en tur et par uker tilbake. Målet var å hoppe i strikk og du kan se bilder i galleriet. De ble uheldigvis veldig uklare, men slik går det når man ikke har skikkelig fotoutstyr. Opplevelsen var uansett fantastisk og den kan sterkt anbefales.

Jeg presenterer noe øyegodteri med 3 bilder jeg fant for å teste ut den nye bildevisningen min. Det første bildet er av operahuset i Bjørvika, Oslo. Det andre er fra Påskeøya og det siste er av Aten hvor du ser litt av Akropolis. Har sett at Håvard gjør dette et par ganger og fikk litt lyst til å etterligne hva han gjør på også dette området. Det betyr at jeg skal prøve å samle på kule bilder jeg kommer over når jeg ferder rundt på nettet, hvis jeg husker det.

Ett nytt hjem

Jeg har flyttet nok en gang, men denne gangen var det bittelitt spesielt. Jeg flyttet hjemmefra, som man sier. Vekk i fra mamma. Håvard og jeg har sett litt på leiligheter fra våren av, men leiemarkedet i Stavangerområdet er ekstremt dårlig for tiden. Med Stavangerområdet mener jeg Sola, Sandnes, Stavanger og områdene i mellom disse. For et par uker siden ble Uy (Ja, det er et navn) med på jakten da han ble kastet ut hjemmefra, mer eller mindre. Vi fant en leilighet veldig raskt og onsdag den 13. august var vi innom å så på den. Fredagen skrev vi kontrakt og på søndag begynte vi å flytte inn. Så den siste uken har blitt brukt på det prosjektet. For det tar som man vet, tid å flytte. I likhet med ting. Så nå bor jeg på Røyneberg i lag med Håvard og Uy. Noe som har gått kjempegreit, iallefall i en uke, men ingenting tyder på at det ikke skal gå bra fremover.

Jeg fant ut at jeg gjerne kunne ta noen bilder av leiligheten. I det første bildet ser du hele huset. Vi bor i andre og tredje etasje. Bilde nummer 2 viser den kroken av stua jeg har kapret, mens det tredje bildet viser delen Uy har kapret. Projektor som henger i taket er min og Uy sin står øvert på hylla rett under min på bildet. Måtte jo også ha med et bilde av kjøkkenet og det siste er et ganske dårlig bilde av rommet mitt. Vet ikke helt hvor jeg skal stille meg opp for å få med mest. Men du ser iallefall litt av den nye stolen min, PC-skjermen helt til venstre i bildet og senga i bakgrunnen. Mye av rotet jeg ikke vet hvor jeg skal plasere enda står nede til høyre på bildet. Jeg finner nok en plass før eller siden.

Håvard og jeg prøver en synkron oppdatering. Nå som vi ser hverandre ofte kan vi minne hverandre på at hjemmesidene må oppdateres og gjerne også gjøre det samtidig, siden vi bare sitter et lite rop ifra hverandre. Vi bruker så klart fremdeles MSN til å kommunisere fra rom til rom.

Hvorfor leser du egentlig dette. Hvorfor sitter du ikke å spiller Braid. Spesielt hvis du har en X-box 360 og internet tilgjengelig (som du opplagt nok har siden du leser dette). Braid er et helt fantastisk puzzle og platform spill hvor du må få tak i puslespillbrikker ved å manipulere tid. Det er ingenting annet enn fantastisk. Det er riktignok ganske vanskelig men når du sitter fast kan du spille litt Geometry Wars 2. Har du ikke prøvt det heller? Gjør det, nå. Ikke bare har det 5 nye spillmoduser, men den gamle er perfeksjonert. Jeg er nesten litt glad for at det ikke er noe statistikk som viser til hvor mye tid jeg har brukt på det spillet for det ville garantert hvert flaut å lese. Jeg har spilt det mye mer enn de fleste spillene jeg har kjøpt til 360en, som ikke er arkadespill. Jeg har også to poengsummer som jeg er ganske fornøyd med. 400.000.000 i pasifism og 18.000.000 i waves. Lykke til med å slå de.

alander.org 2

Så det tok ikke lange tiden før alander.org ble totalendret. Jeg følte at det var litt vanskelig å forstå hvordan navigasjonen virket med å trykke på et bilde. Noe Håvard var enig i. Så jeg hentet litt inspirasjon i fra No emotion hvor de bare lister opp alle arbeidene sine nedover i en lang liste. Nå har de så klart litt bedre arbeid enn meg å vise frem, men hjemmesiden min kan forhåpentligvis ligge på lignende nivå, så får heller bare arbeidene komme etterhvert (Forhåpentligvis i økende kvalitet).

På busstur i Stavangerområdet

Så jeg har klart kunststykket, å miste nøklene. Før du blir imponert kan jeg fortelle deg at det ikke var særlig vanskelig. Det skjedde faktisk helt av seg selv. Jeg begynte så å resonere meg frem til hvor disse kunne ha blitt av og fant etterhvert ut at bussen virka som et sannsynlig mål. Jeg hadde jo tross alt busset endel de siste dagene. Hittegodssentralen til Kolumbus er hos Veolia, på Revheim. Jeg hadde også som mål å komme meg ut til Kvadrat i løpet av dagen, noe som etterhvert resulterte i ganske hefitg bussing (se bildet).

Jeg startet dagen, slik jeg vanligvis gjør, med å stille meg på bussholderplassen å vente på at X50 skal bringe meg raskt å sikkert til Stavanger. Av en eller annen grunn kom den ikke og jeg måtte ta 5B (Som er den marathonruta). Den var jo så klart forsinket og det hjelper ikke noe på at den bruker dobbel så lang tid som X50. Aleksander og jeg endte opp med å komme en halvtime for sent til skolen (Takk Kolumbus!). Etter endt skoledag satte jeg ferden mot Revheim i håp om å finne nøklene. 9-en ut og 9-en tilbake (til madlakrossen). Nøklene mine var ikke der (Jeg lurer fremdeles på hvor disse er). Så tok jeg 5A til Kvadrat. En buss jeg fant ut jeg missliker mer enn 5B. Jeg fikk levert tilbake Beyond Good and Evil (orginalt Xbox spill som jeg har til gode å fullføre selv om jeg har kjøpt det 3 ganger) og fikk pengene mine tilbake (De lovte meg at det skulle virke på 360, noe det ikke gjorde). Så jeg plukte heller med meg Tiger Woods 2009 og satte ferden hjem. Det holdt ikke å bare ta en buss nei, man må faktisk bytte for å komme seg dit jeg bor. 9 og så 5B. Ja det er samme 9 som jeg tok tidligere. Den går rundt hele distriktet virker det som. Så alt i alt ble det ca. 2 timer på bussen i dag. Noe som føles som 4 timer.

Vi begynte også med tegning på skolen i dag. Det kommer sikkert noen skisser her etterhvert.

Tegning - 01

Så da kommer skissene jeg lovte tidligere. Alle disse er fra tegneoppgaver på skolen. Jeg må ærlig innrømme at jeg finner tegning ganske avslappende og gøy. Spesielt når man kommer igang. Så disse bildene er vel egentlig ganske selvforklarende. Bildet med eplet er fjerde versjonen jeg tegnet. hånda blei tegna på første forsøk og jeg lærte at det er ganske vanskelig å tegne uten å kunne holde skikkelig i arket. Venstrehånda var jo opptatt med å ligge i ro. De to siste er tegnet etter bilder (Det kommer flere av disse, har bare ikke scannet inn de siste og jeg har fremdeles noen å tegne). Jeg innbiller meg også at jeg har blitt noe bedre å tegne i løpet av de to siste dagene og får bare håpe det fortsetter slik.

Vi har også fått den første tegneoppgaven utdelt og det ser ut til at vi skal tegne endel. Den er delt opp i fire deler. Den første delen består av å tegne noen skisser bassert på noen lydfiler. 9 figurer for å være mer spesifik. Så skal vi fargelegge og tegne en av disse figurende i fra flere vinkler. Så skal vi tegne figuren med 6 forskjellige annsiktsuttrykk. Og til slutt 8 siluetter av figuren i forskjellige sinnstilstander (glad, trist, sint etc.). Jeg frykter at hånden min kommer til å være ødelagt etter dette.

Wanted. En ganske kul actionfilm med relativt middelmådig historie (Men hvem bryr seg når resten er så bra (Læreren min hadde muligens ikke likt den (Han må ha historie i det han ser (helt sant)))). Uansett. Det er lenge siden jeg har kost meg så mye med en film. Total hjerneutkobling i par timer og masse action og kos. Kuler som flyr i bue igjennom lufta og biler som tar salto. Jeg kan ikke si annet enn, “se den!”.

Jeg fikk ordnet meg noen PC-høyttalere i dag. Dvs. Håvard skaffet meg PC-høyttalere. Noen ganske lekre Harman Kardon. Så nå slipper jeg å sitte med headset hele tiden.

alander.org 3

En ny start for alander.org.

Hvorfor?

Jeg hadde ikke nok arbeider av høy nok klasse for å ha en portfolio dedikert til dem. Jeg følte med andre ord at alander.org ikke var i bruk og jeg ønsket å endre det.

Så hva er det nå?

Jeg har valgt å kalle det en sketsjebok. Jeg har ingen kriterier til kvaliteten av arbeidene som ligger der for det handler hovedsakelig om at jeg skal øve meg og bli bedre. Derfor kan jeg slenge opp hva som helst. Alt i fra tegningene mine, photoshoplekinga og til og med 3D-arbeider. Selv om det er en sketsjebok vil ikke det sette en øvre grense for kvaliteten på arbeidene, så forhåpentligvis blir det en ganske imponerende samling etterhvert.

Hvorfor nå?

Jeg har bestilt meg et Wacom Intous3 A5 Wide Special Edition tegnebrett og regner med at jeg vil tegne endel i photoshop når jeg får det. Jeg ønsket et område å samle disse arbeidene for å kunne vise de frem og forhåpentligvis vise progresjon. Dessuten kan det være gøy å gå tilbake å se på tidligere arbeider, samme hvor dårlige disse skulle være. Men det handlet også så klart om å kunne bruke alander.org. Det blir på en måte en bildeblogg.

Hvorfor så simpelt design?

Fordi det handler om arbeidene. Bildene er hva jeg ønsker skal komme frem.

Vil ikke navigasjonen bli håpløst tungvindt når det er masse arbeider i listen?

Jo. Men jeg tenker heller den tid den sorg. Akkurat nå ville jeg bare få det i gang, så skal man ikke se bort ifra at jeg finner på noe smartere etterhvert.

Vil dette gå utover denne bloggen?

Antageligvis. Jeg vil gjøre mitt beste på å skrive noe her innimellom, men vil prioritere det å tegne og styrke egenskapene mine (Jeg håper i det minste det).

iameven.com v2.0

Så da har jeg lansert versjon 2 av hjemmesiden min. Grunnen til at jeg har valgt å sette versjonnummer er på grunn av alle forbedringene. Strukturen på siden har fått seg en skikkelig løft, og jeg sparer en del linjer med kode. Jeg henter ut mindre informasjon fra databasen under forespørsler og selv om det ikke har så mye å si på min lille side, føles det ganske elegant. En annen grunn er at jeg har lyst til å ta vare på designene mine fremover. Så derfor har jeg gitt en mappe til hver versjon og indexfilen i root peker nå til v2. Det betyr at man kan gå tilbake å se på tidligere versjon av siden bare ved å bytte ut 2-tallet med ett 1-tall i URLen (hver obs på at forskjeliige versjoner kan ha mer eller mindre innhold så det er ikke sikkert dette virker hele tiden). Jeg angrer nesten litt på at jeg ikke har tatt vare på mange av mine tidligere design. Men nå har jeg lagt opp til å ta vare på fremtidige.

Mindre kode nevnte jeg. Indexfilen min var på 74 linjer, men er nå på 10 linjer. arkivfilen var på 120 linjer og er nå 20. De gjør akkurat det samme nå som det de gjorde før, bare så mye mer effektivt.

En annen ting jeg ønsker å gjøre forskjellig med versjon 2 (og fremover), er å sette fokus på innhold. Jeg ønsker å kunne tilby besøkende noe. Ikke bare bloggen min. Med tanke på hvor lat jeg er lover jeg kanskje mye nå, men jeg satser på å gjennomføre noe og forhåpentligvis snart.

Så, ny navigasjon. Veldig enkelt submeny system. Når man velger ett toppelement får man tilgang til subelementene, slik det skal være.

En annen nyhet er RSS-feed. En RSS-feed kan holde deg oppdatert når det kommer noe nytt på siden. Og vi kommer da til den siste merkverdige nyheten. Loggen min. Den viser alt som skjer på siden. Eller den skal i det minste det. Og det er den RSS-feeden følger. Så når jeg skriver en ny bloggpost, legger til en lenke/ny side, nytt bildegalleri, noen skriver i gjesteboka, eller jeg gjør en fiks vil det komme en oppføring i loggen og RSS-feeden vil følge etter. Det blir på en måte en erstatning for portalen min som aldri funket helt slik jeg ønsket.

Så flere ting vil komme. Det er et løfte. Det er bare et spørsmål om tid.

Og da gikk det plutselig en stund

Mye spilling, mange bra spill. Mye skole, mange viktige oppgaver og en eksamen. Mye vaksinering, vondt i venstre overarm. Oppdatering av designet på alander.org (Sjokk! Hvem hadde vel trodd at Even endret designet på hjemmesiden når det først var stemplet? Noe slikt har vel aldri hent før). Men jeg har heller ikke klart å fylle på med så mye innhold der. Mye tid, men jeg har heller ikke gjort så mye. Det har liksom vekslet mellom skole å spilling den siste tiden.

Hvilke spill? Vel (Even tar frem banjoen). Pure som var underholdene i begynnelsen men ble et podcastspill etterhvert, Mega man 9 som jeg enda ikke har kommet igjennom, Conan som egentlig ikke er så bra så jeg hørte på podcasts mens jeg spilte det også, Devil May Cry 4 som jeg endelig kom igjennom (starta i februar), Gears of War 2 som er episk, fantastisk, utrolig, unikt og spesielt, Omega 5 som jeg har kommet igjennom litt for mange ganger nå (men har alle achievementene nå), Ikaruga som jeg etterhvert ga opp på, Castle Crashers med sin morsomme stil, Mirror’s Edge som ble utrolig frustrerende etterhvert, revenge mode i E4 som jeg endelig kom igjennom og har brukt kanskje litt for mange timer på til nå, og sist, men ikke minst, Prince of Persia som jeg har oppnådd alle achievementene i og er det tredje butikkjøpte spillet jeg gjør akkurat det (Call of duty 2 og NFS Most Wanted fra før av). Jeg måtte faktisk igjennom det 3 ganger før jeg hadde oppnådd alle, men det var så verdt det. Fantastisk atmosfære, animasjoner, grafikk og skuespill faktisk.

På skolefronten hadde vi en ukentlig innlevering bortsett fra den uken vi hadde eksamen. Vi var innom storyboard, pre-vis og animasjon (Vi leverte en “block” som er en ganske hakkete animasjon og en lipsync). Eksamenen vi hadde er nok bortimot den verste jeg har hatt. Vi fikk 6 oppgaver og skulle levere 4 av dem. Jeg rakk å gjøre 2 og en halv. vi fikk hovedsaklig en time på oppgaver vi tidligere hadde fått en uke på. Jeg håper de tar hensyn til dette når de setter karakter.

Så nok en post der jeg må nevne alander.org uten at jeg har lagt opp arbeider/innhold der. Men nå har jeg det i det minste et lekkert oppsett der. Kommer nok til å endre på fargene etterhvert men det blir i mindre oppdateringer. Så må jeg heller prøve å konsentrere meg om å skape ting, men det er ikke alltid så lett.

Di/Te/Kikh/Pol, hepatit A og B. Det var de 6 vaksinene jeg tok på mandag i form av 2 sprøyter. De 4 første er slike man allerede har fått igjennom skolen, men man må oppdatere dem hvert tiende år. Så jeg tok det i tillegg til hepatit A og B som er det viktigste å sikre seg mot når man skal utav landet. Og det skal jeg. På mandag den 29. desember tar pappa og jeg turen til Thailand. Det kom utrolig brått på, men nå har jeg fått ordnet det jeg må og er reiseklar. Det blir min første tur utenfor Europa faktisk og jeg ser skikkelig frem til det. Onkelen min er allerede der nede. Han reiser dit vert år. Så det blir på en måte et besøk. Jeg skal ta med kamera å prøve å ta masse bilder. Thailand er vistnok fantastisk.

Kom også over en side som oppsummerer 2008 i bilder. Om jeg ikke kan skryte på meg å ha fått med meg de fleste av disse hendelsene, så kan jeg i det minste si at jeg likte bildene:

1. del 1
2. del 2
3. del 3

Ikke web 2.0

Det slo meg at med en endring i versjonnavn kunne det se ut som om jeg hadde kastet meg på web 2.0 bølgen. Noe som ikke er tilfelle. Det eneste som er litt web 2.0 på denne siden er ikonene med refleksjon under seg. Jeg har litt lyst å lære meg AJAX og JavaScript, men da jeg ikke ser noe behov for det på denne siden har jeg ikke blitt motivert til å lære meg det. Det som ofte har skjedd er at jeg har lekt meg med HTML, PHP og CSS. I stedet for å lage meg en liten lekeplass på siden hvor jeg kunne testet ting har hele siden vert en slags test/lekeplass. Jeg har lært utrolig mye siden jeg startet denne siden, så noe godt har det vel kommet utav det, men jeg har ikke produsert en særlig interessant hjemmeside.

Det er pinlig opplagt at jeg ikke har klart å oppdatere denne siden hver Mandag og derfor skal jeg heller ikke love det. Men jeg lover at det kommer til å komme oppdateringer her på siden. Oppdateringsplanen min faller bare tilbake på tilfeldig.

Kubjelle

Kubjelle er en bjelle som henges på Bos taurus (Tamfe, ku, okse, kveg og storfe) for å holde en oversikt over hvor dyrene er og sørge for at man kan høre dem dersom de skulle rote seg vekk. Selv om andre tamme flokkdyr bærer lignende bjeller har kubjellen fått navnet på grunn av den store bruken av slike bjeller på kyr. Kubjeller ble først tatt i bruk rundt slutten av 13-hundretallet.

Kubjeller er stort sett laget av støpejern, men blir også laget i lettere metaller. En trychel er en stor kubjelle, tradisjonelt brukt i Sveits, laget av hamret lettmetall. Lyden er ikke like bra, men bjellen er lettere å bære for dyret.

Pulsatilla pratensis, også kalt Kubjelle (eller kubjølle) er en blomst utbredt i fra sentral- til Østeuropa. Planten er giftig men kan brukes tørket i medisinsk sammenheng.

“More Cowbell” (Mere kubjelle) er ett amerikansk kulturfenomen etter sketsjen fra Saturday Night Live (SNL) med Christopher Walken og Will Ferrel hvor de parodierer sangen “(Don’t Fear) The Reaper” av Blue Öyster Cult. Den er ganske hysterisk morsom.

Dette var min post om noe som ikke har noe med meg å gjøre så nå kan du sjekke ut hva Håvard har skrevet om. Jeg(/vi?) lovte flere synkronoppdateringer i en tidligere post, men har egentlig ikke klart å leve opp til det, før nå. Kanskje det skjer enda en gang før vi flytter ut her ifra? Vi har vel bare noen måneder på oss.

OK! Så dette er hvorfor jeg skrev om Kubjeller. Jeg virkelig elsker denne sangen som har hentet stemmer i fra SNL-sketsjen: NAPT - Gotta Have More Cowbell.