To dager

Bare to dager. Klarer jeg det? Jeg må vel? Jeg har ikke noe valg.

Han hadde det bak disken. Jeg så det. En fysisk kopi.

Han kunne ikke selge det enda.

Jeg fikk prøve det i det minste. Det ble kansje ikke bedre av den grunn. Nå gleder jeg meg mer enn før. Jeg hadde ikke engang planlagt å kjøpe det, men slik ble det nå bare.

Det hele startet denne rolige onsdags ettermiddagen. Jeg kom relativt tidlig til Aleksander, og med relatvt mener jeg så klart det tidspunktet som for en bra bortskjemt student er tidlig, men er nokså godt utpå dag for de fleste andre. Jeg fullførte Splinter Cell: Double agent på tirsdag å nå satt jeg der med et lite dilemma. Hva skal jeg spille? Mange tenker sikkert nå at jeg bare er en skikkelig uhøflig type som kommer til folk for å bedrive mine egne aktiviteter. Dette har så klart med flyttingen å gjøre. Aleksander har for tiden gitt meg husrom til projektor og lerett. Takk Aleksander. Da er så klart også X-boxen parkert der. Det er på mange måter mer sosialt å spille singleplayer mens man sosialiserer med en annen som sitter med sin egen egenspillerdel, enn å sitte alene i en mørk kjeller for seg selv.

Så det var det vi også i dag gjorde. Aleksander spilte Test Drive Unlimited, mens jeg etter noe betenkning endte opp med Saint’s Row. Jeg har enda endel aktiviteter å fullføre og det er slik at jeg foretrekker å dosere disse over tid. Aleksander hadde et møte i banken angående et lån han ønsket å ta opp. Da han kom tilbake lurte han på hvor ofte jeg spilte Kameo og om jeg i det hele tatt spilte det noe mer. Jeg kom med noen vage unnskyldninger om at jeg kansje ville fullføre engang, men ble raskt overtalt til å bare fullføre det i dag. Det ble med ett noe engasjerende igjen og jeg fullførte den siste delen på to små timer. Det var nesten litt synd for nå var det jo litt gøy igjen, nå som jeg ikke hadde mer av det å spille. Jeg konkluderte med at jeg neppe kom til å spille det noensinne og fant ut at jeg like godt kunne selge det. Jeg hadde også et annet spill liggende som jeg var ferdig med. NFS: Most Wanted. Aleksander og jeg tok oss så en tur ut til EB games på Kvadrat for å se hvilke verdier jeg kunne oppdrive på disse spillene. Den samlede verdien var usle 360 kroner, to spill de glatt selger samlet for over 600 kroner. Jeg ville uansett ikke ha noen glede over dem lengre og bestemte meg for at jeg skulle ta med meg et nytt spill ut. Det var i hvertfall den orginale planen.

Jeg endte opp med et nytt dilemma. NFS: Carbon eller Call of duty 3. Jeg spurte han bak disken hvilket som var best. Han kom med det geniale svaret: “Det er spill i to helt forksjellige sjangre og begge er knallbra”. Det hjalp meg med andre ord ikke mye. Aleksander, observang som han ofte er så et skilt med et tilbud. Lever inn to gamle 360-spill og kjøp Gears of war for en krone. Det kommer, for de som følger med, nå på fredag, den 17. november. Jeg endte med andre ord ikke med å ta med meg et nytt spill, men en liten gul lapp som viser til eierskap av Gears of war. Han hadde det bak disken. Det så jeg. En fysisk kopi. Han kunne ikke selge det enda. Da ville han (EB games) få Microsoft på nakken. Jeg fikk prøve det i det minste. det ble kansje ikke bedre av den grunn. Nå gleder jeg meg. Jeg hadde ikke engang planlagt å kjøpe det, men slik ble det nå bare. Nå må bare en liten dag passere fort.