Ønsker det nye året velkommen

Juletider kom og gikk. Jeg gikk med post. Det ble på en måte den julen med minst jul i for min del. Tradisjonen er å sløve rundt og gjerne LANe en del med de som orker å dra laptopen sin bort til meg. Men jeg hadde i det minste en produktiv jul. Jeg skapte penger, og fikk til og med noen kroner i julegave. Ikke at jeg hadde så mange fridagene, men de som var ble stort sett brukt til frotsing. Utrolig hvor mange påkrevde måltider det er i løpet av en sånn dag som Juleaften. Frokost, Brunch, Lunch, Grøt (Tradisjon) Middag, En ekstra porsjon for at ikke mat skal gå til spille, desert (riskrem) og ikke glem den obligatoriske småspising under pakkeåpning. Føler meg som en Hobbit. Og som om ikke det var nok skal man jo ha rester før man legger seg.

Jeg ble servert en liten bunke bøker i julegaver og det er vel bare sundt å lese sier de. Nå får jeg endelig mulighet til å pløye meg igjennom Dan Browns Digitale festning, eller Digital Fortress, som den heter på nynorsk (les: engelsk).

Nyttår kom og gikk. Vi var en liten vennegjeng hos Robert og kvelden både kom og gikk ganske fort. Det ble et nytt år i år også. En uke etter dette leide Thomas og Robert et lokale på Byhaugen. De hadde nesten felles bursdag. Var en knallbra kveld. Ligger noen bilder på Marita sin hjemmeside. Jeg er han i oransj T-skjorte. Jeg burde være synlig på noen bilder.

Som noenlunde faste kinogjengere prøver Aasmund, Aleksander og jeg å få med oss en del nye filmer. Den forrige filmen vi så var Pan’s Labyrinth (El Laberinto del Fauno). Nå skal ikke akkurat jeg skryte på meg å være så kultivert at jeg liker disse kritikerroste filmene så altfor godt, men etter å ha hørt Birger Vestmo sin uttalelse måtte vi bare se den. Og man kan absolut si at det var vert det. Filmen er helt fantastisk. Noe grotesk til tider, og gjerne litt voldsom. Jeg er vel heller ikke så vandt med ikke-engelsk-talende filmspråk på kino, så litt tungvindt var det å lese tekst på så stor skjerm. Men jeg fikk både historien med meg, og nyte de vakre bildene. Har du ikke sett den og vis du tåler groteske sekvenser vil jeg absolutt anbefale den.

Gårsdagen gikk til å sette sammen en PC. Aleksander hadde et ønske om at jeg skulle hjelpe han med dette prosjektet. Og prosjekt var det, for han hadde investert i det nyeste og største av deler. Så for å få plass til alt trengte vi en del planlegging. Men det gikk til slutt og vi fikk til og med gang i PCen uten de største komplikasjonene. Ja, jeg har litt dårlig erfaring fra før av. Noe internhumor dukker da også opp. “Jeg skal hilse og si at du er min” var en setning Aleksander leste høyt fra MSN vinduet, da det raskt gikk opp for han hvor feil det ble. Hilsningen var riktig nok til meg, men jeg er ikke akkurat Aleksander sin.